Foto: Marit Vasshus

Både innledere med brukererfaring, klinikere, politisk rådgiver fra Helseministeren, Helsedirektorat, forsker fra SERAF, med flere belyste utfordringene med og faren for overdoser fra ulike vinklinger.
 
De yngste særlig utsatt
De fleste som er utsatt for overdosefare er menn i alderen 40 år og oppover. De yngste er særlig utsatt, fordi de er mer uerfarne med ulike stoffer, og faren for dødsfall øker ved flere overdose-tilfeller.
Overdoser koster for mange liv, sier statssekretær Maria Bjerke, Helsedepartementet som åpnet konferansen. Det er trist og tragisk å miste de en er glad i, understreker hun.
Norge ligger høyt på overdosestatistikken ifølge Bjerke, som jobber med tematikken og oppfølging av rusområdet i departementet. En viktig forklaring er at vi i Norge har en høy andel rusavhengige som injiserer. Det er politisk og faglig enighet om innsats for å få ned antallet overdoser. Denne regjeringen hadde en overdosestrategi for perioden 2014- 2017, som er forlenget. Innsatsen viser en liten nedgang på 13 prosent i kommuner med ekstra innsats. Læringsnettverk som en har etablert i Rogaland er virksomt, og utdeling av Nalokson nesespray har virkning. I kommuner uten ekstra innsats, ser vi en liten økning i forekomst, ifølge Bjerke.
 
Flere dør av sterke vanedannende medikamenter
En årlig reduksjon i overdoser krever forsterket innsats i flere kommuner, understreker Bjerke. Helseminister Bent Høie lanserte ny overdosestrategi. Utfordringsbildet viser at dødsfall øker ved injisering, det er en aldrende gruppe rusavhengige blant de som dør, flere menn enn kvinner. Hvilke opioider som tar liv varierer. Sentralstimulerende rusmidler er årsak til langt færre overdoser enn opioider. Flere dødsfall i dag skyldes sterke, vanedannende medikamenter med morfin, oxykodon og kodein. Oxykodon øker i antall, 53 000 får en slik resept. Dette er markedsført og foreskrevet i stort omfang for vedvarende smerter i USA, sier Bjerke. Dette er svært avhengighetsskapende og har medført tusenvis av avhengige amerikanere, ifølge statssekretæren. Hun sier at det i Norge ikke er brukt i samme skala som i USA, men vi må vurdere grep for å unngå samme situasjon.
Halvparten av dødsfall i Norge skyldes herionbruk. Andre rusmiddelårsaker til overdoser er økende. Folkehelseinstituttet har ansvar for å se på opioid-reseptbruken og bruk av høye doser over lang tid. Leger må søke bruk av sterke smertestillende reseptbelagte medikamenter for pasienter. Hvis bruken er for høy, må regelverket endres påpeker Bjerke. Men hvis mange ikke får godt nok smertelindring, må dette vurderes, med mål om å unngå utvikling fra smertebehandling til avhengighetsbehandling.
Bjerke minner om kampanjen for å redusere antibiotikabruk som ga reell nedgang i bruk, dette kan være relevant også i forhold til dette reseptbelagte medikamentet. Vi vet ikke sikkert om det er smertepasienter som dør eller om det er rusavhengige som har kjøpt illegalt, eller om det er begge grupper. Vi kan trenge et varslingssystem når farlige produkter er på markedet, eksempelvis Fentanyl.
-Vi må være føre var, og være særlig obs på fentanyl når det gjelder overdosefare. Et viktig tiltak i forrige strategi var utdeling av Naltrakson nesespray, der 7000 er utdelt i 35 kommuner hvor 75 prosent av alle overdoser skjer.
 
Statsråd Bent Høie hilser forsamlingen på Overdosekonferansen og påpeker det svært betydningsfulle arbeidet dere gjør for å forebygge og få ned tallet på overdosedødsfall, avslutter Maria Bjerke, statssekretær i Helsedepartementet.

Beskyttelsesfaktorer bidrar til å hindre overdoser
Rådgiver ved Kompetansesenter Rus vest Stavanger, med særlig ansvar for Ugdata, Sven Gustafsson sier at en vet lite om kopling mellom det man finner i Ungdata- undersøkelsen blant 25 000 Rogalandsungdommer i ungdomsskole og videregående skoler og tematikken overdoser. Det er imidlertid ikke urimelig at en kan anta at en oppvekst preget av mye beskyttelsesfaktorer vil forhindre utviklingen av risikofylt rusbruk og, i forlengelsen, dermed også risikoen for overdoser.

Hvordan har ungdom det, slik de rapporterte våren 2019 med høy svarprosent? De svarte på om de er fornøyd med livet, om deres forhold til egne foreldre som godt og stabilt over tid, de er fornøyd med foreldre og venner. Skole og nærmiljø henger sammen, ved at de som er fornøyd med skole svarer at de er fornøyd med nærmiljø. Ungdomsskoleelever står for en nedgang i fornøydhet med skole og nærmiljø. Helse og utseende henger tett sammen, og har en svak nedgang. Selvbilde er knyttet til relasjoner og viser en nedgang i ungdomsskolen, ifølge Gustafsson. Skoletrivsel er svært sentral for selvbilde.
I videregående skole er selvbilde stabilt, mens 9. og 10.klasse har lavere selvbilde og lavere trivsel. Psykisk helse og selvbilde henger sammen, forklarer Gustafsson. Han fremhever at det er normalt med labilt stemningsleie i ungdomstiden, men hvis stemningsleiet er vedvarende labilt over tid, er det bekymringsfullt.
– Vi stiller seks spørsmål om psykisk helse, og dette vil som regel utjevnes over tid på grunn av beskyttelsesfaktorer. VG1 og 10.klasse er stabil, i 9.klasse økning, 8.klasse har størst økning, hvilket betyr økt belastning på de yngste, forklarer Gustafsson. De som sliter psykisk, er i stor grad de med lavt selvbilde. Færre rapporterer at de har det veldig bra i livet.  Sammen med hjemmet er skolen den viktigste arena for ungdoms trivsel i oppveksten. Foreldre er en viktig ressurs og viktig beskyttelsesfaktor i barnas oppvekst.

En venn å betro seg til
Ni av ti har en venn å betro seg til, sier Gustafsson. Flere har noen å snakke med og flere er til tross for det plaget av ensomhet. Jenter føler seg mer ensomme, men antall gutter som føler ensomhet øker mest (er du plaget av ensomhet siste uke, tall fra 2016 sammenliknet med 2019). Tretti prosent blant de unge føler av og til eller ofte ensomhet, til tross for at de har noen å være sammen med. De opplever at «ingen kjenner meg særlig godt, jeg passer ikke inn»- en form for eksistensiell ensomhet. Spørsmålet gjelder om lærerne bryr seg, om jeg passer inn blant elevene.
Sosiale media fungerer for det meste bra, men det kan skje episoder med truing og mobbing. 63 prosent oppgir ingen form for mobbing på sosiale medier. Samtidig peker Gustafsson at forholdsvis lite mobbing får store konsekvenser, og eksemplifiserer dette ved at blant de ungdommer som ikke rapporterer om mobbing på sosiale medier har 10 prosent skadet seg selv, men blant de som oppgir å ha opplevd at det skrives sårende ting én kan i løpet av 12 måneder svarer 22 prosent at de har prøvd å skade seg selv. 
 
En øking av negativ ekstrovert atferd
I tillegg til denne økningen av introverte utfordringer, som økt ensomhet, dårligere selvbilde og mer psykiske plager, øker samtidig de ekstroverte utfordringene, og ungdommen rapporterer om mer rusbruk og regelbrudd. Andelen som ikke har brukt rusmidler har minket fra 83 til 80 prosent.
Skjønt alkohol er det vanligst brukte rusmidlet, er den relative økningen størst på hasj. Bruken på klassetrinn førdeler seg på følgende måte (1 gang eller mer): 8.klasse: 2 prosent, 9.klasse 4 prosent, 10.klasse: 7 prosent, VG1: 12 prosent, VG2: 15 prosent. Det er store forskjeller mellom kommuner og forskjeller mellom by og bygd, der det er mer forekomst i byer enn på bygda, forklarer Gustafsson. I kommuner der ungdom trives mindre, gir dette også utslag på bruken. Den største forskjellen i 2019, sammenlignet med tall helt tilbake til 2010, er økningen av ungdommer som rapporterer om forholdsvis hyppig bruk av minst to rusmidler.  
Når det gjelder regelbrudd gjør de fleste, dvs over 50 prosent ikke noe galt (skulke skolen, stjele, hærverk etc). Men vi ser allikevel en tydelig økning. Blant de ungdommer som defineres inn i kategoriene «erfarne» og «gjengangere» finner vi også en overrepresentasjon av hyppige rusbrukere forklarer Gustafsson. Størst sammenheng finner vi mellom regelbrudd, bruk av tobakk, alkohol, cannabis og, ikke minst foreldrekontroll.
Gustafsson konstaterer at de forandringer vi ser fra 2016 til 2019 ikke er av den gode sorten, enten det gjelder introverte eller ekstroverte mønster.
Det er enklere å bygge barn enn voksne, så en økt forebyggende innsats blant ungdom vil kunne gi et bedre liv for flere unge.
 
Stavanger fredag 27.09.2019
Marit Vasshus