Klinikksjef Anita Aniksdal, Rogaland A-senter, åpnet konferansen og leste fra sin ferske bok: Luktedronningen- om en jente som lever med en mor som lukter alkohol.

Landets nest største
Konferansen er landets nest største innen denne tematikken og hadde 370 deltakere fra kommuner og spesialisthelsetjenester fra hele landet.

Power-point presentasjoner finner du nederst på nyhetsaken.



Barna - hva sier de?
Familieterapeut Lise Rasmussen fra Pårørendesenteret i Stavanger er opptatt av å spørre barn hvordan de ønsker at hjelpere skal legge til rette for samtaler med barna. Rasmussen sier at det er mye angst knyttet til det å søke kontakt for en samtale med voksne hjelpere. Barnet må føle seg sett og ivaretatt.

Familieterapeuten mener at kunnskap er viktig for å forstå barnas situasjon. Rasmussen er opptatt av hva barna sier, når de lever under vanskelige oppvekstkår.Og vi må spørre barna hvordan de har det. Rasmussen mener at hjelpere må legge til rette for at barna føler seg velkomne til en samtale: de må slippe å stå på venteliste, vi må vær presis til avtale, så barnet slipper å vente. Du kan starte med å si: - Jeg er glad for at du kommer.



Foto: Lise Rasmussen, familieterapeut, Pårørendesenteret i Stavanger

Liker ikke tause voksne
Familieterapeuten kan også spørre: Hvordan ønsker du at møtet skal være? En jente svarte følgende: ”De voksen må spørre- for jeg kommer ikke på noe. Jeg liker ikke stillhet.”

En annen jente svarte at det hjelper å være til samtale med jevnaldrende, som har liknende erfaring. Hun syntes det er hjelper å snakke med voksne som er snille.

-Hvordan merker du at de voksne er snille?spurte familieterapeuten. Barnet svarte at det å være ventet, høre at noen er glad for å se deg - det hjelper.

Familieterapeuten spurte videre hvordan jenta hadde det da moren ble psykisk syk, på en skala fra 0-10. Jenta svarte at hun var på skala 5, da moren ble syk, i dag var hun på skala 15. Hun begrunnet dette slik: - Jeg forsto ikke situasjonen, og tenkte at det var min feil at mor var psykisk syk. Senere forsto jeg at psykisk sykdom ikke var min feil.

Lojalitet – ikke snakk stygt om mine foreldre
Hjelpere må være nøytrale, de må ikke snakke negativt om foreldre til barna deres. En gutt, Olav, sa det slik: far snakker stygt om mor, men mor er den andre halvparten min. Når jeg er hos mor, snakker hun stygt om far. Han er den andre halvparten min. Men du (familieterapeut) snakker til hele meg - jeg kan være meg selv- det føels godt.

Ambivalens – å gi slipp på det vonde
Ønsket om at situasjonen skal bli bedre, er det gjerne samtidig med at en ikke klarer å gi slipp på det som barnet opplevde som vondt.   Vi har mye å lære ved å høre barn snakke. Vi må tørre å spørre dem og bruke vår kunnskap når vi gjør det, sier familieterapeuten Lise Rasmussen fra Pårørendesenteret i Stavanger.   

Lysark finner du under kurs , kurs 3 / 2013.
Vi legger inn lysark etter hvert som vi får dem tilsendt.