Nesvåg bidro sammen med både mennesker med erfaringer som brukere og pårørende og fagfolk, med interessante innlegg på konferansen i Stavanger Energy hotell i går, med tema forebygging av overdose, hvor ca 150 deltok.
Konferanse ble arragert i et samarbeid emd Fylkesmannen i Rogaland, Helse Vest, Stavanger kommune, A-larm, Funkishuset og KoRus vest Stavanger.

Hva skal til for å gi håp?
Hva trenger mennesker som lever i risiko, som kan gi dem fremtidshåp, slik at de ivaretar seg selv bedre ved å vurdere risiko og mestre en krevende livssituasjon?

-Mildt aggressivt oppsøkende tjenester trengs for å nå flere i risiko for overdose, mener KORFOR forsker Sverre Nesvåg. Tilgjengelige, insisterende, betydningsfulle andre og relevant hjelp, kan bidra til å nå flere i fare for overdose, mener Nesvåg. Det er ikke så mye som skal til for endring, men ambisjonene må handle om små forandringer for den enkelte, ikke store omveltninger, mener han.

Relevant budskap
Hvordan nå mennesker i aktivt rusbruk med informasjon om å beskytte seg mot risiko? Vi utsettes alle daglig for ekstremt mye informasjon, som «farer forbi» og filtreres bort for at vi ikke skal bli overveldet. For å nå folk med viktig informasjon, må den oppleves som relevant. Er budskapet om å vurdere risiko og fare for overdose relevant for mennesker i aktiv rusmisbruk? undres Nesvåg. 

Mange nesten-ulykker
260 mennesker dør årlig i Norge av overdoser. Men nesten-ulykkene er mye høyere, når 9000 mennesker er i risiko for overdoser. Disse foregår hele tiden. Nesten-ulykkene er omfattende, og hva kan man lære av disse for å forebygge tap av liv i overdose? spør Nesvåg.  Mange er nær overdosen, men kan klare seg enten fordi de tåler det, fordi noen andre passer på og hjelper, eller man passer på seg selv.

Overdoser er ekstremt skjevt fordelt. De fleste erfarer svært få, mens andre erfarer svært mange, forklarer Nesvåg. Hva påvirker risiko for overdose?

Måten man opplever risiko på har betydning:
Økt alder, økt antall år brukt, fler-substans bruk, hyppig bruk, høy grad av avhengighet, få venner eller bare venner i rusmiljø, uten fast bolig, isolert inntakssetting, risikable inntaksmåter, usikkert/ stressende miljø.

Hva er en overdose?
Det kan være er selvmord(forsøk) – en bevisst egenskade eller det kan være en ulykke, dvs bevisst handling men ikke bevisst konsekvens, forklarer Nesvåg.

Oppfatning av risiko
Hvordan opplever, forstår og håndterer mennesker risiko? spør Nesvåg. Det er en subjektiv oppfatning av mulige negative konsekvenser.  Hva påvirker egen vurdering av liten opplevd risiko?
-Frivillig handling
-Kontroll over handling
-Opplevd liten sannsynlighet for skade
-Rammer flest andre
-Stor opplevd nytte av handling
-Handling forekommer ofte/ vane
-Å være blant de vågale el. Likegyldige

Rusmiddelavhengiges oppfatning av risiko
Man tenker at man er immun- det kan skje andre men ikke meg
-Hva er rasjonelt i min situasjon? Situert rasjonalitet
-Benekter fare (nøytralisering eller nektingsstrategi)
-De andre er ikke så smarte, jeg mestrer dette, mye annet er like farlig eller farligere

Hva forklarer risiko- situasjoner man utsetter seg for i en periode med rusmiddelmisbruk?
Rusmiddelbruk og oppfatning av tid/fremtid
Nesvåg snakket om hvordan man kan nå mennesker med rusavhengighet med et budskap om å vurdere risiko og beskyttelse, når rusavhengige med aktivt inntak opplever at tiden står dønn stille, eller går i sirkel. Tiden skal stoppe opp (Ann Marlow- How to stop time og Willian Burroughes- Naked lunch).

Oppfatningen om at tiden står stille, har betydning for at oppfatning av risiko ikke er relevant for aktive rusmisbrukere. Å vurdere risiko er ikke relevant fordi fremtiden ikke er relevant. I fortiden er det lite og hente og fremtiden vurderes som håpløs. Tiden er her og nå for mennesker i aktivt rusmiddelmisbruk. Å tenke konsekvenser av risiko man utsetter seg for med inntak av betydelig rusmiddelinntak, er derfor ikke relevant.

Kognitiv kapasitet svekkes
Svekket evne til kognitiv fungering er en del av rusmiddelbruken. Vanligvis sikrer frontallappen vurdering og refleksjon, men denne er satt ut av spill ved vedvarende rusmiddelbruk. Frontallappen får ikke innflytelse på hvordan man oppfatter tid og framtid. Det skjer en endring i hjernens evne til å prosessere/ oppleve/vurdere tid: «the monent sense versus the duration sense.» Det handler om evnen til å plassere hendelser i tid.

Når rusmiddelavhengige opplever at tiden har stoppet opp, vurderes kortsiktig gevinst fremfor langsiktig gevinst og verdi. Det er en ustabil preferanse for hva som skal prioriteres.

For å oppleve risiko (negativ konsekvens), må en oppleve at fremtiden har verdi og at det er håp, forklarer Nesvåg. I perioder med aktivt rusmiddelmisbruk er risikovurdering ikke relevant, fordi fremtiden ikke er relevant.

Inn og ut av likegyldigheten
Hva fører inn i likegyldighet? Og hva kan gi håp og tro på at fremtiden er noe å tenke på, og slik at man vurderer risiko man utsetter seg for og mestrer risikosituasjoner?undres Nesvåg.
Han mener at det som trengs er «mildt aggressivt oppsøkende tjenester som gir relevant hjelp.
Det er håp for alle.