A-MEN ved musikerne Egil Knutsen og Jostein Jensen åpnet og underholdt underveis på fagdagen: " Grip dagen! Du velge sjøl og kem har sagt det sko vær lett? var det innledende budskapet fra musikere med egen erfaring som brukere..

Leder i KORFOR Sverre Nesvåg oppsummerte Brukerplan- kartleggingen i kommune i Helse Fonna med følgende:

Forskningsleder I KORFOR Sverre Nesvåg presenterte funn fra Brukerplanundersøkelsen 2017.  Nesvåg mener at Brukerplan kan brukes som evaluering av om man har nådd målene med kommunens innsats. Er det grupper man når i mindre grad enn andre?

Kommunenes ansatte skal bruke tallene og er primærmålgruppe for undersøkelsen og kan bestille hva de ønsker ved å henvende seg til KoRus vest Stavanger.

Nesvåg oppsummerte Brukerplankartleggingen i kommunene I Helse Fonna med følgende:
Kommunene er i havn med mye generelt godt arbeid! Nesvåg oppfordrer i det videre arbeidet til å jobbe mer offensivt og målrettet mot spesifikke grupper med spesifikke metoder.

Hva forklarer variasjon i fordeling av rusproblemer
Variasjon i forekomst av rusproblematikk i ulike kommuner, lar den seg ikke lett forklare. Kommuner med tradisjon for industrikultur, kan prege lokalsamfunnet og ha større toleranse for ruskultur.  Funn bekrefter kunnskap man er kjent med, om at jo mindre sentral beliggenhet en kommune har, jo flere innbyggere identifiserer man med livsvansker. Mindre kommuner har større utfordringer, fremhever Nesvåg.
 
Når det gjelder kjønnsfordeling av avhengighetsproblematikk i befolkningen, kan man spørre seg om dette er ulikt fordelt på kjønn, eller ulikt fanget opp av tjenestene. Og i så fall hva skal man gjøre med det? Det kan se ut til at variansen indikerer at menn med problemer styrer disse mot rusbruk, mens kvinner har høyere forekomst av psykisk uhelse. Er dette kulturelt betinget eller behovsstyrt? Undrer Nesvåg. Eller kan det være at tjenestene bygger på fordommer?

Hvordan nå de yngste?
Når det gjelder aldersfordeling, så er de yngste med rusproblemer vanskelige å fange opp. Men det bør bli bedre, mener Nesvåg. Hovedsakelig oppstår rusproblemer i ungdomsalderen. De som utvikler rusproblemer debuterer ofte med alkohol i 12-13 års alder. Senere i livet er det ofte livskriser som gjør folk sårbare og som kan utløse rusproblemer.
Preges tjenestene av en «vente og se» holdning- til det blir skikkelig galt? Undrer NEsvåg og fortsetter: Bidrar det store fokuset på psykisk helse at man mister unge som utvikler rusavhengighet? Spør Nesvåg.

Struktur for samarbeid
Når det gjelder valg av ulike metoder for strukturert samarbeid, er det svært store forskjeller i kommunene, påpeker Nesvåg. Hvorfor utvikles ulik praksis i kommunene for organisering av arbeidet med Individuell plan? undrer Nesvåg.

Brukernes barn
Når det gjelder brukernes barn, har det skjedd svært mye positivt ifølge forskningslederen. Kommunene har tatt grep for å bedre omsorgssituasjonen for barn som pårørende til rusmisbrukende foreldre. Kommunene har gjort en kjempejobb for hvert barn som kartlegges og interveneres for i kommunenes tjenester, understreker Nesvåg.

Det er en stor utfordring fro barnevernstjenesten å nå barn som lever med psykisk syke foreldre eller foreldre med rusproblemer. Rus kan bli oversett eller overfokusert ift omsorgsevne. Psykisk uhelse kan være alvorlig for barna, men kan av ansatte vurderes som ikke like kritisk for barnas omsorgssituasjon. Omsorgsevnen kan være skjør lenge etter at rusing er avsluttet, pga psykisk uhelse eller kognitiv svikt, minner Nevåg om.