Ramm foreleste 20.mai om tema for personer som jobber i kommunenes tjenester, samt eldreråd, med flere. KoRus Stavanger arrangerte kurset for kommuner i Rogaland.
 
Ramm hevder at få har kunnskap om eldre og rusbruk, men viser til en artikkel fra psykologspesialist Terje Knutheim, Borgestadklinikken 2010. I EU har man et Vintage- prosjekt om økende aldring og økende alkoholbruk. En 70 åring i dag, er som en 50 åring for noen år tilbake; man må ikke avskrive eldre pga alder.  Likevel er dette utbredt, hevder legen.
 
Samtalekompetanse
Ramm fremhever samtaleaspektet, det at eldre har egne valg og ikke minst solid livserfaring. Det krever samtalekompetanse med egen tilnærming, fremhever legen.
 
-Ageism; det at du må tåle noe når du er gammel, er både en unnskyldning og å tåle noe en ikke burde tåle, påpeker legen. Man må undersøke om dette problemet er noe en kan gjøre med, eller skyldes det naturlig aldring? Eldre må ikke finne seg i ting, fordi de er eldre. Det fins glimrende behandlingsresultater for eldre, fremhever legen.
 
Alkohol fremmer ikke helsen
Fire spiseskjeer, tilsvarende fem gram om dagen er under skadelig nivå. Ramm fremhever at det er store subjektive forskjeller hos eldre ift hva de tåler, derfor kreves individuell tilnærming understreker legen.
 
-Endringene er ekstremt individuelle for personer over 60 år. Derfor kan man ikke behandle eldre likt.
-Mens ungdom drikker mindre, drikker personer over 50 år jevnt og jevnt mye. Det forekommer lite flatfyll blant personer over 50 år, men kroppen forandres og tåler mindre. Normal bruk i yngre år, kan tilsi risikobruk i eldre år.
 
Noen er friskere enn andre
Rus er på andre plass i folkehelsebelastning. Det at noen er friske og mindre syke enn andre, krever individuell tilnærming.
 
Alkohol påvirker alle funksjoner, også medikamenters effekt på sykdommen. Derfor er det viktig å vite hva en gjør ift alkohol og medikamentbruk i et sykdomsbilde.
 
Trekk ved normal aldring
-man får fortere og høyere promille
-alkoholpromillen holder seg pga mindre kroppsveske og langsommere reaksjon i kroppen
-alkohol virker på alle kroppens funksjoner: muskel, skjelett, hormoner, nevrologi, hjerte-kar med mer
-nedsatt muskelvekst og redusert reparasjonsevne
 
Alkohol og hjerte-kar
Større mengder alkohol skader hjertet, med en kummulativ effekt over tid, forklarer legen.
Faren for tette årer øker. Alkohol øker blodtrykket. Økt utskilling av stresshormoner. Kan gi akutte nyreforstyrrelser og økt fare for blodpropp. Tilheling etter brudd svekkes betydelig, selv ved små mengder alkohol, fremhever Ramm.
 
Øvrige organer
Leveren er kroppens kjemiske fabrikk svekkes, og reduserer omsetningen. Hjertet pumper dårligere, gir økt betennelsesrisiko og bakteriebearbeiding reduseres.
Alkohol går rett i nyrene og har stor påvirkning. Redusert evne til å skille ut medisiner. Redusert blodgjennomstrømming ift avfallsstoffer. Alkohol påvirker hele mage og tarm systemet, og erduserer næringsopptak, mindre barrierer mot giftige stoffer, øker syreproduksjon, forstyrrer lukkemuskel. Ift peridere enrver, så får man varig endring i søvnmønster.
 
Hjernen og oppmerksomhet
- Vi blir bedre i stand til å benytte kunnskap og se ting i sammenheng (skyldes nervebaner). Å bruke og sette sammen kunnskap og erfaring er best hos eldre, understreker legen.
Kognitive endringer skyldes betennelsesforandringer, ikke tap av hjerneceller, fremhever legen.
 
Ved alkoholbruk reduseres evnen til å planlegge vesentlig, fremhver Ramm. Men det er store individuelle forskjeller, fortsetter han. 
Vedvarende oppmerksomhet blir ikke svekket med alderen. Eldre er mindre egoistiske enn andre, såfremt de ikke krenkes, fremhever legen.
 
Nytter avhold?
-Det hjelper å slutte å drikke, for personer som har belastet kroppen mye og fått skade av det, ifølge legen. Mange funskjoner kommer seg ved å stoppe inntak, inkludert evnen til å planlegge. Med andre ord det nytter å hjelpe.
 
Alkohol påvirker alle medisiner
Søvnvansker kan reduseres med 50 prosent ved å kutte ut sovemedisin, påpeker Ramm.
Angstdempende sovemedisin er samvirkende med alkohol. Leger spør sjelden om pasienter bruker alkohol. Alkohol gir en additiv effekt.
 
Brief internvetions
De som drikker litt for mye, vil ha nytte av at lege/ sykepleiere/ fagfolk spør om alkoholbruk. Det får pasienten til å begynne å tenke. De fleste kan beholde helsa med litt alkoholbruk. Noen tåler mye, noen tåler ikke noe pga helsen, sier legen. Det krever individuell tilpassning. Alkohol som gode; pasienten trenger noe annet for å oppnå noe med mindre drikking, fremhever Ramm. Hvordan omsette kunnskap og det vi vet til handling? spør legen.