Kulturbydirektør May Miller åpnet arrangementet, og Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Jens Guslund var første innleder.

Direktør Guslund minnet om at mange aktører som ikke høres så godt til vanlig, slapp til ordet under arrangementet.

-Vin kan oppfattes både som kultur og sivilisasjon og som ukultur. Alkohol berører de fleste av oss, både som glede, hygge og samvær, men også med store problemer for enkelte og for samfunnet. Drikkingen er mye styrt av fellesskapet, en kollektiv drikkekultur. Når vennskap etableres, kan drikkepress være en del av det, og det kan være vanskelig å stå utenfor dette.

Det kan foreligge en slags "kontrakt" om å oppheve vanlige normsett ved drikking, man kan også bryte normer for mengde.

Hva som er normal bruk
og hva som er problematisk bruk er relativt mente Guslund.  Alkohol er sentral i samværsformer, og skiller hverdag fra fest, og helg fra hverdag.

I Norge har vi helgefylla i tillegg til kontinental drikking. Middelhavslandene er et unntak ift helgefyll, som de fleste andre land har. Det er et press på reguleringen.  Helsemyndigheten er opptatt av skadelig alkoholbruk.

- Dette er et spennende forum for debatt og uvanlig for Helsedirektoratet, avsluttet avdelingsdirektør Jens Guslund.


Illustrasjonsfoto: Kulturskolen hadde rollespill om voksnes holdninger til ungdoms og eget alkoholbruk.

 Inviterte deltakere var både skjenke-næring, kulturliv, musikkbransjen, Studentorganisajon, Juvente, Stavanger Universitet, Stavanger Universitetssykehus, Stavangergruppen for rusmiddelforskning m.fl.

"Norsk alkoholkultur: den gode smak- den rette anledning"

- Ofte snakker vi om normer for bruk, hva passer, passer ikke, hva er rett og galt, sa Sverre Nesvåg. En annen tilnærming får vi ved å spørre hva slags funksjon har alkohol. Hva oppleves som dumt, smart, hva vil du oppnå? Vi bruker alkohol som nytelsesmiddel ved måltider. Alkohol kan være et ytelses-middel, i sosiale sammenhenger tror vi at vi ikke klarere oss uten.

Alkohol kan brukes som rituale til å markere overgang mellom arbeid og fritid. Alkohol brukes til å skape fellsskap, de som drikker stiller seg utenfor ritualet om å markere felleskap.

Det fins dominante og alternative former for sosialitet, som gir en regi for hvordan vi skal opptre med alkohol. Vin er ikke lenger en livsstilsmarkør, men allemannseie pga økt forbruk, og markerer ikke noe spesielt lenger. Motkulturen blir å utfordre og drive kritikk av egen kultur, utfordre vår egen alkoholbruk. Hvilken rolle har alkohol i våre liv?

Farer ved alkoholbruk er helsemessige, kan gi avhengighet. Det er en kulturell fare for avhengighet. Hvordan skape mening og nytelse uten alkohol? Vi blir enfoldige i måten å skape sosiale settinger- fest og måltid- mens vi ellers dyrker mangfold, sa professor Sverre Nesvåg.