Ungdata-undersøkelsen er Norges viktigste barn- og ungdomsundersøkelse, tilpasset tre alderssegment; 10-12 år, 13-15 år og 16-19 år, der alle tre aldersgrupper svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden.

Selv om verden og vi som bor her har vært gjennom mye siden den gang, vil spørsmålene som stilles være de samme som de var i 2019. Sven Gustafsson er seniorrådgiver ved KORUS Stavanger, og har Ungdata/Ung i Rogaland som sitt spesialfelt.




– Den store styrken undersøkelsen har, er de standardiserte spørsmålene. Det gjør at man kan sammenligne svarene over tid og se klare tendenser og utvikling. Det enkle spørsmålet «hvordan har du det?» er blitt stilt siden 2010. Kanskje vil vi se at global pandemi og lockdown ikke har hatt så mye å si for ungdommens trivsel, som vi forestiller oss? spør Gustafsson.

Han forteller at det særlig er én faktor som betyr mye for hvordan ungdom har det, nemlig den som handler om relasjoner.
 
Ungdata er demokrati i praksis
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes Ungdata i undervisning og til forskning. Ungdata gir mulighet til å analysere regionale variasjoner og trender over tid, og til å gå i dybden innenfor ulike temaer.
Ungdata-undersøkelsen er et demokratisk verktøy for å forstå og eventuelt bedre ungdommers levekår.

–Dette er virkelig ungdommens mulighet til å la sin stemme bli hørt og skape påvirkning på planer og politikk, forteller Gustafsson.
Når så mange ungdommer svarer på de samme spørsmålene over tid, har man de beste forutsetninger for sammenligning. For politikere og myndigheter gir undersøkelsen virkelig det som trengs av tallgrunnlag for å utvikle samfunnet i den retningen man ønsker.
 
Lett å gå i statistikk-fellen
Men statistikk har også sine mangler, og det er absolutt feller å gå i, mener spesialrådgiveren: Han er opptatt av at man ikke må falle for fristelsen å fordype seg i de små avvikene, de marginale gruppene som ikke bekrefter helhetsbildet.

–Det er viktig å holde fokus på de store linjene i denne undersøkelsen, påpeker Gustafsson.

Ungdata er en populasjonsundersøkelse, det vil si at det handler om det store bildet. Undersøkelsen gjelder ikke et utvalg av ungdom, det gjelder alle. Undersøkelsen gir et overblikk på hvordan ungdommen har det med tanke på mange felt i livet. Hvordan står det til med selvbildet? Håp for framtiden? Hvordan er det med forholdet til venner? Foreldre? Kjenner mange på ensomhet? Hva med rusmidler, er trenden at ungdom drikker mer eller mindre?
 
Viktig å dele erfaringer om det som fungerer bra
Gustafsson er opptatt av at resultater og tall fra undersøkelsen bør og skal føre til handling fra de voksnes side. Det vil si, noen ganger trengs ikke større handling enn rett og slett å videreføre pågående arbeid som fungerer godt. Andre ganger kan det være nødvendig med en tydelig kursendring og at nye tiltak settes i gang. Ved å få en oversikt over retning og tendenser får man den informasjonen man trenger for å utvikle samfunnet i den retningen man ønsker.

Dette er virkelig ungdommens mulighet til å la sin stemme bli hørt og skape påvirkning på planer og politikk

Seniorrådgiveren mener man også kan høste lærdom ved å se hva kommuner og bydeler har gjort av tiltak over tid. Når tallene fra Ungdata kommer, kan man se på helhetsbildet for hvordan ungdommene har det, og se om barne- og ungdomsarbeidet kan ses i resultatene.
Han trekker som eksempel fram langsiktig arbeid i Kvernevik i Madla bydel, hvor målbevisst styrking av tilbud til barn og unge over tid, kan være med å forklare de gode Ungdata-tallene fra bydelen.
har gitt positive utslag i Ungdata-undersøkelsen.
allene som forteller om trivsel er gode, og de har økt over de siste undersøkelsene. Ungdom i Kvernevik rapporterte i 2019 inn det beste selvbildet blant ungdom i Stavanger kommune, kan Gustafsson fortelle.

Årets resultater lanseres i mai. Politikere, presse, fagadministrasjon i de forskjellige kommunene og Rogaland fylkeskommune inviteres til presentasjon av lokal statistikk i sin hjemkommune.

–Jeg gleder meg til å formidle det ungdommene har fortalt oss gjennom undersøkelsen, og at de voksne skal lytte til det de har å si, avslutter Gustafsson.
 

 

Dette er Ungdata/Ung i Rogaland

• ​På landsbasis er spørreundersøkelsen Ungdata gjennomført hvert år siden 2010, i Rogaland (Ung i Rogaland) har undersøkelsen blitt gjennomført fire ganger tidligere; i 2010, 2013, 2016 og 2019.
• Spørsmålene er standardiserte og omfatter et bredt spekter av temaområder. De som deltar får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Ungdata tar sikte på å dekke helheten i barn og ungdomsliv. 
• På nasjonalt nivå har resultatene relevans for mange sektorer og politikkområder, og benyttes som kunnskapsgrunnlag for styring og politikkutvikling.

 

 

Slik gjennomføres undersøkelsen

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KORUS Oslo, KORUS Øst, KORUS Sør, KORUS Bergen, KORUS Stavanger, KORUS Midt, KORUS Nord). Samarbeidet er knyttet til gjennomføringen av de lokale Ungdata-undersøkelsene, og utviklingen av Ungdata som verktøy for kommuner og fylkeskommuner.
• NOVA har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for å undersøkelsene, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer. Ungdata-sekretariatet ved NOVA koordinerer og administrerer alle undersøkelsene.
• KORUS har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene.
• Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner og fylkeskommuner og sekretariatet ved Ungdatasenteret.