Berger innledet på lanseringsdagen for nasjonal veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid ” Sammen om mestring”, i regi av Kompetansesenter rus Stavanger ved Rogaland A-senter 3. og 4.september i Stavanger og Aksdal.

Berger erkjenner at han har vært ”praksisforsker”, og etter hvert har funnet andre ting å ruse seg på enn rusmidler. - Menneskene er like i mange ting, og det kan være tilfeldigheter som har betydning for hvor man går i livet, mener Berger.

-Man er et tenkende og reflektert menneske uavhengig av om man har rus eller psykiske helselidelser. I rapporter, kurs og undervisning  presenteres rusavhengige ofte som streker og kurver i statistikker. Er dette en måte å distansere seg på for problemene? spør Berger.

Hjelpere må ha tro og håp
-En veileder som denne hjelper ikke mot problemer; noen har mistet håpet og hjelperne må ha tro og håp for å kunne hjelpe mennesker med lidelser, understreker Berger. Det som hjelper og motiverer, er å se at andre har klart å komme ut av problemene. Det var en lang prosess som startet, da jeg erkjente dette. Problemer med rus og psykisk helse dempes og endres når man begynner en prosess i en ny retning, fremhever Berger.

-Å slutte å ruse seg er ikke nødvendigvis attraktivt; det blir verre uten rusmidler i begynnelsen. Det å leve i en ”normal” verden er en utfordring på å mestre livet og skape god livskvalitet. En time hos psykolog for behandling er avgrenset i tid- livet skal leves resten av uka, påpeker Berger.



Pål Berger , RIO og Ann Nordahl, Helsedirektoratet i plenum, Aksdal

Brukermedvirkning gir fordeler for alle
Brukeren er viktigste aktør for hjelpere i kommuner og spesialisthelsetjenester og pårørende skal man samarbeide med. Barn i berørte familier skal ivaretas ut ifra egne behov. De vil være preget av en oppvekst med mor eller far som ruser seg eller har psykiske problemer, fremhever Pål Berger i RIO. Selv om disse familiene tilsynelatende lever et vanlig liv, blir de sterkt påvirket av situasjonen.

Recovery - å komme seg - er livslange prosesser
Berger fremhever at recovery- å komme seg- er en lang prosess. Hvordan skal jeg gå videre? Det må jeg finne ut selv- andre kan ikke fortelle meg det.

-Ikke se på mennesker som ressurssvake fordi de har et rusproblem eller psykisk helseproblem, oppfordrer Berge. Hver enkelt må bygge på egne ressurser i det "vanlige livet" med støtte fra de som har egen livserfaring fra tilsvarende problemer, sier han.

Å komme seg innebærer flere ting
Filosofien i å komme seg videre i livet innebærer:
- jeg bygger på egne ressurser.
- jeg definerer egne mål for livet i dag og i morgen.
- jeg tar mine egne beslutninger.
- jeg tar ansvar for meg selv.
- jeg aksepterer hvor jeg er akkurat nå og går videre.
- jeg kan få hjelp til å bli tydelig på hva jeg ønsker- men jeg tar selv beslutningen!

-Detter er prinsipper som lokalt psykisk helse- og rusarbeid må bygge på, understreker Berger. Bare jeg vet hvem jeg er- noen ganger forsvinner jeg i andres definisjoner (hjelpesystemene). Å komme seg forutsetter at jeg reiser inn i meg selv- for å finne veien videre.



Helhetlig hjelp og arbeid
Berger påpeker videre at hver enkelt som trenger hjelp med rus eller psykisk lidelse, vil trenge en hjelp som omfatter mer enn bolig og behandling. Hjelpen må omfatte alle livets arenaer: arbeid, aktiviteter, trening, sosialt nettverk og venner. Jobb er svært viktig for alle for å få et godt liv, både unge og voksne.

Likemann og erfaringskunnskap
-Når akademikere skal presentere norsk recovery- å komme seg- har de en tendens til å hoppe over betydningen av erfaring - praksis- det å lære av andre med liknende erfaringer innen område rus og psykisk helselidelser, påpeker Berger. For mange er det å erfare at andre har klart det, av uvurderlig betydning.

Dessuten er det slik at en hele veien utvikler seg, og vil videre- det som er godt nok i dag- er ikke godt nok i morgen.- det er progresjon i prosessen, sier Berger. Og det kan fort gå godt!

Relasjon - tid og tilgjengelighet
Alle disse tingene påvirker behandlingsresultatet, understreker Pål Berger, i Rusmisbrukerens interesseorganisasjon. Brukere ser ikke forskjell på systemene kommune eller spesialisthelsetjeneste, det er likegyldig for brukerne. Brukeren skal være i sentrum. Når en bruker skal ut av døgnbehandling og inn i kommunale tjenester- er disse overgangene sårbare.

Når det går bra vil ikke hjelperne hjelpe mer. Det er eltt å glemme at hjernen trenger to år i rusfrihet for å fungere igjen, understreker Pål Berger.

Hva er en god hjelper?
På spørsmål fra deltakerne svarer Berger at - En god hjelper er en som går ved siden av deg, ikke bak eller foran. Hjelperen kan ikke hjelpe med alt, ikke ta styringen, men stå ved siden av ", avslutter Pål Berger, fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.