Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
16.05.2018
Marit Vasshus

Ungdomsoppvekst- et mulighets – og risiko-samfunn

Ungdom og oppvekstvilkår er i forandring. Det er et sammensatt bilde, hva kjennetegner utviklingen og hva ligger bak utviklingen? Hva slags mønster kan vi se?
Professor Ivar Frønes åpnet i går Grunnkurs rus på Høgskulen på Vestlandet, Haugesund i regi av Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, Helse Fonna og KoRus vest Stavanger.

Ting er sammensatte og komplekse, fordi skribenter og forståsegpåere har egne agendaer, avhengig av eget mål. Ulike personer kan gi ulike bilder, men enkelte faktorer er viktigere enn andre. Hvordan snakker vi om fenomener, hvilke begreper bruker vi? Spør Frønes.
 
Lavterskelsamfunnet hvor alle deltok
Før hadde vi et lavterkselsamfunn, med få terskler. Alle deltok i utdanning og arbeid. Opplæring til jobb foregikk på jobben, ikke i et utdanningssystem. Nå har vi et høyterskelsamfunn med høy list for å komme inn, da trenger vi lavterskeltilbud, og du er utenfor når du dropper ut. Mange unge faller ut av livsløpet og utdanningsløpet som forutsettes for en påfølgende jobb.
Før var det flere veier inn i arbeid, nå er det bare en og det er via høyere utdanning. Mange tiltak er igangsatt for å hjelpe ungdom over terskelen. Det er en grunnleggende forskjell i samfunnet som gjelder strukturen og måten vi tenker på er annerledes.
 
Høyterskelsammfunnet stenger mange ute
Høyterskelsamfunnet er et kompetansesamfunn og et kunnskapssamfunn. Hvorfor mangler vi så mye kompetanse, når så mange har så mye høy utdanning? Spør Frønes og svarer:
Vår kompetanse erhverver vi gjennom jobben vi gjør.

Forandringene i samfunnet virker tilfeldige, men det å vokse opp stiller store krav for å lykkes og utdanning er nødvendig for å lykkes videre. Hvordan har vi konstruert disse tersklene, som utdanning er i dag?

Jobberfaring er avgjørende
Mønstre skapes av utdanningskrav. Hvilken kompetanse skal skolen utvikle? Og Hvordan skal kompetansen utvikles? Læring gjennom erfaring er ikke en del av utdanningssystemene. De med mest utdanning i Norge er unge i alder opptil 25 år. Mens de med mest kompetanse i Norge, er voksne med lang yrkeskarriere.

Nå fungerer utdanningsløpene som et seleksjonssystem og karakterer sier ikke noe om kompetanse, påpeker professor Frønes. Høy utdanning er langvarig, men ikke nødvendigvis høy på kompetanse. Har ikke folk kompetanse fordi de mangler vekttall? Spør professor Ivar Frønes retorisk. Folk uten vekttall bør kunne gjennomgå kvalifiserende tester ut fra deres yrkeserfaring, mener Frønes fordi erfaringen etterspørres sterkt. Han minner om at vitenskap er teoretisering av praksis og bygger på systematisert erfaring.

Utenforskap
Utenforskap i dag, er ofte knyttet til frafall fra utdanningsløp og mangel på jobb. Marginalisering skjer gradvis og blir til sosial eksklusjon. Integrasjon er det motsatte av utenforskap og rus er en av flere faktorer som bidrar til utenforskap.

I kunnskapssamfunnet betyr familien mye ift barnas utdanningsløp. Barn møter ulike forhold i omgivelsene. Barn sosialiserer seg sammen med andre barn i ulike sosiale miljø og hjernen stimuleres av sosial interaksjon.
Før kunne ungdommer ta yrkesutdanning med praktisk yrkesopplæring  gjennom læreplasser i arbeidslivet. Nå er disse stor mangelvare. Læring gjennom erfaring er ikke en del av utdanningssystemene.

Hvordan utvikler vi oss?
Muligheter  eller frihet til muligheter og kapasitet til å bruke mulighetene, har stor betydning for livsløpet. Ikke alle har kapasitet til å bruke mulighetene. Derfor er det viktig at man setter inn et støt av ressurser tidlig i barnets liv, før 3 års alder;  jo yngre alder, jo bedre resultat, fremhever Frønes. Vi må støtte familiene ift utenforskap. Barnehager har et stort potensiale for integrering og kompetanseutvikling, hevder Frønes.

Det er grunnleggende at foreldre har jobb. Det skjer marginalsieringsprosesser der foreldre står utenfor yrkeslivet og det gir fattige barn. Foreldre med jobb har ikke fattige barn, og det gir sosial integrasjon. Det gir større sannsynlighet for fattigdom og utenforskap når foreldre ikke er integrert i jobb, ofte har familiene mange barn.

Kjennetegn ved finske skoler
Lærernes kompetanse er enormt viktig i inkluderingssamfunnet. I Finland er det enormt vanskelig å komme inn på lærerutdanningen, det skjer en betydelig siling av søkerne.
Finske skoler har store støtteordninger for de første skoleårene. I Norge kommer innsatsen sent og etter mange utredninger innen PPT. Finske lærere kan utøve skjønn for å gi ekstra ressurser til barn som trenger det. En del barn mestrer ikke språk og lek og i barnehagen har de et stort potensiale for læring, understreker professor Frønes.

Det er viktig å hjelpe barn og ungdom med utvikling uten å bruke diagnoser, men vanlig talespråk, påpeker professoren. Foreldrestøtte, barnehager og skole bidrar til å forhindre at folk faller under terskler.

Samfunnet har enorme muligheter samt risiko for utenforskap. Denne mixen krever en annen måte å tenke på, avslutter professor Ivar Frønes.
 
2018 ivar fr%c3%b8nes professor
Professor Ivar Frønes inneldet om mulighetssamfunnet- som samtidig eksluderer mange unge - nær 20 prosent fra utdanning og arbeidsliv
2018 kolleger helfigur
Kolleger og samarbeidspartnere fra Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, Helse Fonna og KoRus vest Stavanger har arrangert Grunnkurs rus
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies