Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
25.10.2018
Marit Vasshus

Ungdom i videregående skole og psykisk helse

PPT i Rogaland Fylkeskommune fikk i går i Stavanger en presentasjon av forekomst av psykiske plager blant elever i vgs fra 2016.
-Rogaland ligger litt bedre an enn gjennomsnittet for landet sier Sven Gustafsson. Han er rådgiver ved KoRus vest Stavanger og presenterte funn fra Ungdata 2016 der 22 000 elever fra ungdomsskole og vgs i Rogaland svarte på en rekke spørsmål. Relasjoner til foreldre og venner, skole og fremtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rusmidler, risikoatferd er tema for undersøkelsen.  Gustafsson samarbeider med 24 av 26 kommunene i Rogaland om å forberede Ungdata-undersøkelsen som skal gjentas i alle kommuner i 2019.

Levekår og psykisk helse
Ungdata 2016 er en spørreundersøkelse for ungdomsskoler representert med 14 700 elever og 1vgs representert med 7500 elever, alle i Rogaland. Undersøkelsen gjelder levekår, der spørsmål om psykisk helse er en del av undersøkelsen. Man identifiserer psykiske plager hos elever i form av depressivt stemningsleie siste tre år. Men undersøkelsen er ikke en kartlegging av psykiske diagnoser, fremhever Gustafsson. Selv om artikler i mediene kan fremstille funn fra spørre-undersøkelsen som om dette gjelder en karlegging som identifiserer en depressiv diagnose hos elever, så er det ikke det, presiserer rådgiveren.

«Fortellinger om livet»
Er det noe vi kan forsøke å forstå om elevers rapporterte psykiske plager? undrer Gustafsson. Undersøkelsen viser ungdoms fortellinger gjennom deres egen stemme til bruk for kommuner, som skal vurdere om det er påkrevd å sette i verk tiltak. Gustafsson mener at «undersøkelsen er et verktøy for demokrati», der ungdom forteller om egen opplevelse av lokalsamfunnet, hva de driver med, hva de er fornøyd med, hva de trenger og ønsker.

Det lyse og det mørke
Fortellingene er poesi om det lyse og det mørke i livene til elever i ungdomsskolen og videregående skole, påpeker Gustafsson.
Ungdommen er midt i en utviklingsprosess i oppveksten, og undersøkelsen viser mye positivt i livene deres, hevder Gustafsson. Selv om artikler i mediene ofte har et negativt fokus, så viser svarene at ungdom har det stort sett veldig bra i Rogaland. Vi kan stole på svarene, fordi svarprosenten fra ungdomsskolen er 85-97 prosent og 73 prosent fra vgs, sier rådgiveren.

Hva betyr «depressivt stemningsleie»?
Spørsmålene til elevene om dette tema stilles slik: Har du ila uken følt at alt er et slit? Hatt søvnproblemer. Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. Følt håpløshet med tanke på fremtid? Følt deg anspent? Bekymret deg over mange ting?

I ungdomsskolen oppgir rundt 11 % av elevene at de er ganske mye plaget. Omtrent 75 % av eleven har imidlertid lite eller ingen plager – en opplysning som ikke ofte blir løftet frem i debatten. Jenter rapporterer om noe høyere grad av psykiske plager enn det guttene gjør. Andelen elever som sliter med psykiske plager øker noe i VGS og der er dessuten større kjønnsforskjeller.

Mange trives
De viktigste arenaene i ungdommenes liv er hjemmet og skolen. Ulike fritidsarenaer er ikke uten betydning, men påvirker ikke ungdommers livskvalitet i samme grad. Undersøkelsen viser at 80- 85 prosent ungdommer har det veldig godt sammen med foreldrene, de trives og foreldrene har innsyn i barnets liv, venner og skole, forklarer Gustafsson. Det er så lite variasjon mellom kommuner eller kommunedeler i spørsmål knyttet til foreldrerelasjonen, slik at dette ikke kan forklare eventuelle variasjoner i helse og velvære. Det er større variasjon mellom skoler og skolerelaterte spørsmål, som skoletrivsel, å passe inn blant elevene, å være fornøyd med skolen etc, og det er derfor naturlig å tenke seg at disse variasjoner bedre kan forklare variasjoner i ungdommers helsesituasjon.

Hvile forholds synes så å henge sammen med å føle seg psykiske plaget? undres rådgiveren og svarer at spørsmål knyttet til relasjoner; mobbing, det ikke å føle at en passer sammen med andre, følers seg ensom eller ikke sett av lærere eller foreldre etc samvarierer sterkt med spørsmål om psykisk helse.

Fra et teoretisk ståsted argumenterer Gustafsson at en samfunnsutvikling fra fokus på felleskapet mot individet kan ha ført til at vi legger for mye energi og fokus på individuelle prestasjoner foran å bygge nødvendige relasjoner, noe som eventuelt strider mot et grunnleggende (instinktiv) behov om å tilhøre en felleskap.

Relasjoners betydning for å takle stress
Ungdommer vokser opp i en individuelt orientert kultur, men høye krav til prestasjon både fra seg selv og sine omgivelser. Forskjellen mellom de som har det psykisk bra og de som sliter finner vi muligens i relasjoner. 19 % av ungdommen oppgir at de er føler seg ensomme, men blant de som har mye plager og dårlig selvbilde er tilsvarende tall 82 %. Vi kjenner ikke årsaksforholdene, sier Gustafsson, men at der er meget sterk kobling mellom dårlig psykisk helse og følelsen av ensomhet er det ikke noe tvil om.

Den bemerkelsesverdige videregående skolen i Strand
Gustafsson mener at det viktigste vi kan lære, finner vi i de positive avvikene - kommuner eller skoler hvor elevene scorer signifikant bedre enn gjennomsnittet for fylket. Strand VGS f eks har rapporterer om psykiske plager helt nede på et ungdomsskolenivå. Noe av forklaringen finner vi i ikke usannsynlig i de ytre omstendighetene: både lærere og elever har i stor grad lokal tilknytning, og skolen er heterogen både hva gjelder elevsammensetning og studieutbud. Samtidig viser undersøkelsen at lærere og elever har gode relasjoner seg imellom. Dette gir et godt, trygt og tillitsfullt miljø. Lærerne er gode rollemodeller og skolen fremstår som en beskyttende arena for psykisk helse. Konsekvensen er blant annet en høy andel ungdommer med god psykiske helse, lav drop-out,  godt selvbilde og høy andel som ikke føler seg ensomme, avslutter rådgiver Sven Gustafsson ved KoRus vest Stavanger.

 
 
shutterstock 42336040%5b1%5d teeenage girl serious
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies