Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
24.11.2017
Marit Vasshus

Trender i helsetjenestene

Endringsprosesser tar tid. Er tiden moden og er mottakerne mottakelige for endring? spør Pål Iden, ass. fagdirektør i Helse Vest.
Iden snakket på Læringsnettet for Recoverybaserte tjenester på Forus denne uken om hvordan man kan utvikle samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og kan Recovery bidra til dette i psykiatri, rus og somatiske helsetjenester?

Iden reflekterte over spørsmål som behandlere og brukere kan erfare i møter i helsetjenestene. Hvem har makt og hvem føler avmakt i behandlingsforløp? Hvordan flytte makt fra den som sitter med den til dem som trenger den i sårbare livssituasjoner? Man har ulike roller, hvordan øke bevisstheten om egen rolle som fagperson og det å være samarbeidspartner med den som trenger hjelp og dennes pårørende. Hvordan kan tjenestene løftes til et mestringsorganisert innhold? spør Iden.

Iden reflekterer over hvilke trender som påvirker helse - og rustjenestene? Hvilke tilbud og tilnærminger har nytteverdi? Det trengs at fagfolk jobber bedre og nærere sammen og at hjelpebehov hos mennesker i sårbare livssituasjoner oppdages tidligere. Vi kan bli overivrige og overbehandle folk som ikke har problemer i et folkehelseperspektiv, og dermed ta ressurser fra dem som trenger det, påpeker Iden.

Samhandling er ikke som en stafettpinne, der pasienten «leveres» fra en hjelper til en annen. Vi må holde «tak i pasienten» sammen, og fungere som et team med lagspill og dermed blir mer effektive på vegne av pasienten, sier Iden. 

Pasient og pårørende er like viktige fremhever Iden.
En kultur for samhandling med et felles mål, der alle støtter alle og ressursene slås sammen, gir en helt annen gevinst enn når man jobber hver for seg, påpeker Iden. Denne koden er ikke helt knekket i de sammensatte helsetjenestene for både rus, psykisk helse og somatikk, mener han.

Sykdom berører selvbildet
Når et menneskes funksjon reduseres betydelig, svekkes selvbildet og personen kjenner avmakt. Dette må erkjennes og tas hensyn til i tjenestene, som må ha fokus på ressursene til personen som trenger hjelp, hevder Iden. Avmaktsfølelse kan blokkere for at ressurser blir synlige eller etterspørres og letes frem i møter mellom hjelpere og hjelpetrengende.
Pasienten kan bli skuffet over å ikke mestre livet, hjelper kan bli overivrig til å ta ansvar,
dermed kan pasienten føle mer avmakt og hjelpeløshet, påpeker Iden. Når det gjelder hjelperes holdninger sier han i fortsettelsen:
 
Pasienten er rammet av en sykdom, og er ikke selve sykdommen, han er ikke rusmisbruker men en person med vansker knyttet til rus, minner Ilden om.

Pårørende føler avmakt
Iden minner om at pårørende også ofte føler avmakt i samspill med fagfolk, og pårørende har ofte helt andre behov og ønsker enn den som har vansker med psykisk uhelse eller rus. Iden fremhever at kunnskap, informasjon og posisjon gir en person makt.

-Kunnskap er makt minner Iden om. Hvordan kan vi flytte makt fra hjelper til bruker og pårørende? Ved å gi pasient og pårørende mer kunnskap om sykdommen, muligheter, valg, ved å lese egen journal, ved å dele informasjon kan man overføre mer makt og innflytelse til pasienten. Det er kulturforskjeller i helsetjenestene når det gjelder pasientautonomi og eksempelvis det å lese egen journal, som kan være et verktøy til å samtale i behandlingen, mener Ilden: - er vi der vi skal være når det gjelder å treffe med hjelpen vi gir eller tilbyr? Kan det virke truende for fagfolk i deres posisjon at de utfordres av pasienten? Spør Iden. Makt utøves og aksepteres, sier Iden og henviser til den pågående Metoo# - kampanjen.

Rettigheter kan endre kulturer
Vi er ikke til veis ende når det gjelder å se barns egenverdi med egne rettigheter i helsetjenestene; menneskerettigheter til å bli sett og hørt og ha innflytelse. Der er vi en sinke, påpeker ass.fagdirektør Iden i helse Vest.
 
Det er helt nødvendig i helsetjenestene å være seg bevisst egen rolle, verdiene og rettighetene som pasienter og pårørende har når man skal utøve i møtet med hjelpetrengende medmennesker. Vi må jobbe med tillitsbygging og skape felles forståelse for hvor pasienten vil hen i livet sitt, mener Iden.

Roller i fritt fall
Iden fremhever at helsepersonell sine roller er i endring. Det skaper utrygghet i egen rolle som behandler, psykiater, pasient. Helsetjenestens fagfolk må bevege seg ut av tilvante roller, og møte pasienten på andre arenaer; hjemme eller hos samarbeidspartnere og andre steder. Og hva med pårørenderollen?

Rettigheter gir makt og som helsepersonell må vi tilrettelegge for at pasient og pårørende får mer makt, fremhever Iden. Samtidig trenger vi bevissthet om at det ikke alltid er slik at de som krever skal ha, det kan være de som ikke krever som skal prioriteres fordi de trenger det mest, påpeker Iden.
 
Spesialisthelsetjenestenes bidrag er kunnskap, teknologi, struktur og kultur, sier Iden. Det er nødvendig å bygge ned siloer og silotenkning. Hva med ett felles mottak for alle tjenester innen somatikk, rus og psykisk helse? Ved å være samlokalisert får man gevinster som å dele kunnskap og kompetanse og øke mulighet for samhandling, påpeker Iden.

Sammensmeltede tjenester
Iden fremhever at tjenestene må henge sammen, fordi psykisk uhelse og rus henger ofte sammen. Ambulante tjenester når pasienten der han eller hun befinner seg. Å tilby samtidige tjenester til bruker gir et felles løft med større effekt. Eksempel er hjemmesykehus for barn med store hjelpebehov. Felles journaler kan øke effekten av delt informasjon. Tjenestene konkurrerer ikke, men skal løfte sammen til en helhet for pasienten og pårørende, påpeker Iden.

Brukerstyrte tjenester
Virker tjenestene? Er pasientene fornøyde? Spør Iden retorisk. Pasienten vet ofte best hva hun aller han trenger, og kan ha behov for å oppleve kontroll i en vanskelig livssituasjon. Brukerstyrte senger kan være en god hjelp når situasjonen oppleves akutt, med en poliklinisk behandlingsstøtte før og etter opphold, sier Iden. Digitale innbyggertjenester vil også bidra til med brukermakt, og her er det et betydelig underforbruk mener Iden. Direkte brukerkontakt via sms og digital bestilling av timer til behandling er virksom brukermedvirkning, mener Iden. Dette tregenger vi mer av mener han. Dersom pasienten har fått medisin som ikke virker, kan digital kommunikasjon bidra til at dette raskere kan endres, mener Iden.

Felles pasientjournal i helsetjesntene?
En felles pasientjournal for tjenester innen somatikk, rus og psykisk helse kan også virke brukervennlig. En lege på Nettverkssamlingen fremhever at med en fastleges 1000 pasienter, kan det være svært vanskelig å få oversikt og struktur for å gi riktig hjelp til pasienten. Iden mener at dette handler mest om holdninger som må jobbes med, fordi verktøyene kan løse mange utfordringer med samtidig hjelp, unngå dobbeltarbeid, eller motstridende hjelp med tilgang til pasientinformasjon som ikke hindres av taushetsplikt, fremhever Iden.

Pasienten må ikke behandles ut fra diagnoser og «samlesekker», fordi alle mennesker er ulike og trenger ulike ting, derfor må den enkelte hjelpes ut fra en tilpasset unik individuell situasjon og behov.

Tillitsbasert ledelse
Iden mener at helse, rus og psykiatritjenestenes mål og resultater må modifiseres og baseres på tillitsbasert ledelse. Gode relasjoner kan ikke måles, men man må har mer fokus på å praktisere tillit og verdier i ledelse i denne sektoren.

Et panel av deltakere på Nettverket hadde også meninger om hvordan møte pasienter og tilby behandling som støtter alvorlig syke menneskers tilfriskning:

Bjarte Grov,  Direktør ved Rogaland A-senter mener følgende:
Rettigheter «fosser frem» i helsetjenestene og makt forskyves fra behandlere til brukere og gir brukerne større innflytelse på hva slags hjelp de ønsker og hvordan denne skal gis. Spesialisthelsetjenester tilbyr innsats ofte i sårbare livssituasjoner, og hvordan kan denne behandlingen gjennomføres uten at man tar over styring over retningen og veien man skal gå, men bidrar til å støtte brukers kompetanse til å styre retning for mål og endring i eget liv?

Håvard Breistein, psykolog, Stord DPS sier følgende:
Alle behandlingstilbud formes av kontekst og tenkning om sykdomsforståelse, der man historisk har tenkt at man skal fjerne symptomer og problemer som mennesker bærer på. I recovery-tenkning skiller man mellom klinisk og personlig meningsdannelse, der bruker kjenner egne ønsker og behov til tross for egne helseutfordringer. Det blir viktigere å jobbe med pasienten ut fra et individuelt perspektiv, der bruker definerer hva som er riktig og viktig hjelp for seg selv.

 
2017 iden forus nov
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus