Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
28.01.2015
Marit Vasshus

Tar temperaturen på folkehelsen

Tallene i Folkehelsemeldingen bærer bud om at det ligger mye arbeid bak, og de gir motivasjon. Målet er flere gode leveår som er jevnt fordelt i befolkningen, sier Stein Emil Vollset, leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Folkehelseinstituttet.
Vollsett er lege og professor i medisinsk statistikk ved Institutt for global helse- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han snakket til over 300 deltakere på fagdag om Brukerplan og rus i Tysvær 19.januar.

 
- Folkehelsen i Norge er god, ifølge Folkehelseloven i 2012, men har samtidig et betydelig forbedringspotensiale. I Folkehelserapporten 2014 viser røyking nedgang, snus øker og kan eksempelvis gi flere nikotinavhengige gravide. Snus er nesten like farlig som sigarettbruk, og kan medføre fosterskader.
 

Alkoholbruk går ned i Sør-Europa og øker i Nord-Europa, og nærmer seg 40% økning. Flere kvinner og eldre drikker alkohol, mens færre unge bruker alkohol. Alkoholbruk øker med høyere utdanning, men gir ikke synlige problemer. 10-20% får alkoholproblemer i løpet av  livet. Tilgjengelighet er høyeste risiko. Tidlig død før 70 år kan forebygges ifølge Stein Emil Vollset, leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Folkehelseinstituttet.
  

Røyking, snus og rus

30 % av folkehelseplagene i befolkningen skyldes røyking, snus og rus. Det er betydelig og vil gi økt etterspørsel etter helsetjenester. Rusproblemer er skamfulle for mange, som vil skjule dette i årevis, og disse har en lang vei å gå fra problemet oppstår til personen søker hjelp.

 
I panelet etter innledningene kom det frem ytterligere synspunkter på hvordan man kan håndtere utfordringer i forhold til mennesker med rusrelaterte vansker i helsetjenester og andre offentlige tjenester.

 
Å vise ansikt til et problem

Påvirker tjenestene etterspørsel? undres Nesvåg. Å vise ansikt til et rusproblem er stigmatiserende. Vi må spørre om våre tjenester bidrar til å skjule problemer. 20% av brukerne i Brukerplan har rus og psykisk lidelse. Vi har et godt sikkerhetsnett i Norge for de med størst behov ift rustjenester og rus og psykisk helsetjenester. Men maskerer vi rusens kompleksitet? undrer Sverre Nesvåg.

 
En stor utfordring er 14-15 åringer med rusproblemer som kompliserende faktor, som gir smell 10 år senere, påpeker Nesvåg. Barn som erfarer voksne med rusproblemer, er ofte barn vi offentlige hjelpere ikke kjenner. For en del av disse kan rus reproduseres i generasjoner.

 
Statistikker nødvendig for å få et bilde av levekår, men hvor presise er tallene? I Nav-systemet kamufleres rus som lette psykiske lidelser i form av angst og muskel/ sjelettplager.

Rus er vanskelig å få reelle tall på, fordi det er underkommunisert og skamfullt.
 

Stein Emil Vollset, leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Folkehelseinstituttet mener at  
det trenges stor oppslutning om undersøkelser, gjerne intervju ansikt til ansikt eller på telefon. Statistikken må utvikles for å bli bedre.

 
Ruslidelser fanges ikke opp i statistikkene

- Allmenne helseundersøkelser fanger ikke opp omfanget og forekomst av rusproblemer.  Men fagfolk kan oppfatte omfang og forekomst. Det er til ettertanke at personer med psykisk lidelse lever 10-15 år kortere enn andre, sier forskningsleder Sverre Nesvåg, KORFOR, Helse Stavanger. 
ill-fam-p%c3%a5-isen
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies