Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
14.02.2019
Marit Vasshus

Sterkt brukerfokus

-I år er vi spesielt fornøyd med det sterke brukerperspektivet som preger konferansen, understreker KoRus leder Tore Berge, som åpnet Mot til å se- konferansen 23. og 24. januar. Konferansen er et bidrag til å se de utsatte barna og at vi får mot til å se og evne til å handle.
Hele 300 deltakere var opptatt av tema barn som pårørende til foreldre med alvorlig rusproblemer, psykisk uhelse eller alvorlig somatisk sykdom.

Barn som går under radaren - Når lyset knapt slipper inn
Bente Weimand, forsker ved Ahus og førsteamanuensis ved OsloMet, og Anne Faugli, forsker og barne- og ungdomspsykiater  ved Vestre Viken presenterte på konferansen funn fra en studie av chat-logger fra barn som lever på skyggesiden og som er usynlige for offentlige hjelpere.

Barna som bruker chat-kanalen «BAR-snakk» lever med foreldre med betydelige rusproblemer. Barna kan kommunisere anonymt og kanalen er tilgjengelig tre ukedager (mandag, tirsdag og onsdag) og betjenes av frivillige voksne, de fleste egen erfaring med å vokse opp med foreldre som har rusproblemer. Når chat-kanalen brukes, kan barnet se et bilde av den voksne, men den voksne kan ikke se barnet eller finne ut hvem barnet er.

Barna lever i en brutal virkelighet, som både de frivillige voksne og forskerne blir dypt berørt av. Ifølge forskerne virker denne anonyme chattekanaler som en «luftekanal», der barna får ventilere ut vanskelige opplevelser og samtidig få støtte på at situasjonen ikke er deres «feil».

De voksne som betjener chatkanalen kan informere om hvor barna kan henvende seg for å få hjelp, og ikke minst få hjelp til å se at de er viktige personer som fortjener å ha det bra. Forskerne legger vekt på at det har betydning at barna får støtte og råd fra voksne med liknende erfaringer som de selv har.

Krenkelse, overlatt, overlevelse
Forskerne oppfatter at barna opplever livet som et fengsel de ikke kan unnslippe, og at ingen kjenner til barnas oppvekstforhold.

Ifølge Faugli er det tre tema som går igjen i materialet fra chat-loggene; barna kjemper for å overleve fysiske og psykiske krenkelser, de er overlatt til seg selv og kjemper for å overleve store belastninger i nære relasjoner. De erfarer å bli mobbet, de erfarer vold og overgrep, krenkelser og seksuelle overgrep.

Barnas egen identitet preges av nedvurdering av seg selv. Dette er fortvilte ensomme barn med dype hemmeligheter, de blir ikke sett av noen, de er overlatt til seg selv. Barna opplever at det er farlig å fortelle om hjemmesituasjonen, forklarer Faugli.

Barna prøver å beskytte seg selv og egne søsken. De har altfor stort praktisk ansvar, som matinnkjøp og måltider, økonomi, holde orden, omsorg for søsken, vaske/ dusje foreldre, leter etter hvordan få den voksne til å slutte å ruse seg. Barna kan erfare en voldelig far i rus som slår mor mens barnet er tilstede, eller det å være barn overlatt alene kveld og natt.
Det finnes 9-åringer som ruser seg sammen med foreldrene og mange lærer at rusen brukes for å «mestre» hverdagen.

Volden som utarter seg mellom de voksne i familien, opplever barna kan eskalere dersom de ikke passer på. Med så mye vansker som skjer hjemme, er det forståelig at mange av barna har store problemer med å konsentrere seg på skolen.

Destruktive og konstruktive overlevelsesforsøk
Ifølge Faugli og Weimand bruker barna ulike strategier for å overleve, de fleste er mer eller mindre destruktive. Noen barn ruser seg, skader seg, drikker, spiser lite eller mye, ruser seg med foreldrene, kutter seg, noen ønsker å dø, noen har selvmordstanker, disse funnene går igjen i materialet til forskerne.

Noen barn får det bedre i fosterhjem og tar avstand fra foreldres rusmisbruk. Etter år med skuffelser over foreldre som ikke klarer å slutte å ruse seg, har noen av barna endt opp med å ha minimal kontakt med foreldrene.

-Se, lytt, bruk tid, skap tillit!
Hvilke råd gir barne - og ungdomspsykiater Faugli og forsker Weimand til offentlige hjelpere i møte med utsatte barn?

-Disse barna går gjerne under radaren, både på skolen og ellers, men chat-samtalene kan gi barna anledning til å ventilere, styrke deres håp om endring og følelse av at det mulig å finne løsninger for egen del. Det å styrke barnas selvfølelse og tro på at de har verdi og rett til et godt liv er viktig, mener Weimand og Faugli.

Barna kan være stille, flinke, sinte, fraværende, si lite, eller «alt»; å dele med en voksen som barna stoler på er bra, mener Faugli. Fordi mange av barna gjør voksenoppgaver, er det viktig å gi barna anerkjennelse.

-          Helsepersonell kan gjøre en forskjell og sette barna i kontakt med andre hjelpere. Det finnes steder der barna kan få kontakt og hjelp til å sette ord på og dele opplevelser og få håp om at det er mulig å få et bedre liv, forsker Bente Weimand.

Mental ensomhet
Barna lever med sine vanskelige hjemmeforhold i ensomhet, uten å dele det med andre.

-Barna vil skjule sine opplevelser og de voksne har gode grunner til å ville skjule forholdene i hjemmet. Det er vanskelig å få dette frem i lyset og gjøre noe med forholdene, sier Faugli. Vi i tjenestene forstår, men barn blir ikke sett, de går under radaren, derfor er slike tilbud som denne chattetjenesten svært viktige! understreker Weimand.

Du er ikke alene
Forskerne har også intervjuet chat-vertene: de kan fortelle barna at «du er ikke den eneste som har det slik» og samtidig kan den voksne gi mental og emosjonell støtte til barnet. Chat-vertene kan så frø: «hvordan kan du få det bra? Du fortjener å ha det bra»- dette er viktig for barnet å høre fra en voksen som støtter barnet.
Det står i motsetning til at mange av barna føler at det ikke har noen verdi, noe som understrekes av at voksne ser ut til å være likegyldige til hvordan de har det i livet sitt. Det kan føre til at barna tror de fortjener å ha det så dårlig i et belastende liv.

Barna bekymrer seg svært mye
Barna bekymrer seg svært mye for den som ruser seg, for søsken og også for hvordan det skal gå med dem selv[BMW1] . Noen er redde for barnevernet, andre får hjelp fra barnevernet, forklarer forskerne. Det å være en «motstemme» - det å være en voksen som forteller om at det fins muligheter og løsninger for barnet ut av håpløsheten, det tar tid, sier Weimand.

På BAR-snakk kan barna øve seg på hvordan de kan komme seg et skritt videre i den vanskelige situasjonen, hvem kan de fortelle dette til? Hva kan de si? Hvem kan de stole på, være trygge på?

Hva gjør mest inntrykk på chat-vertene?
Det å chatte med barn som ikke ser noe håp i eget liv, gjør dypt inntrykk på de voksne chat-vertene, ifølge Weimand og Faugli. Det å kunne støtte barnet ved å si «at mange barn opplever dette, det er greit å snakke om det med en voksen og vi er mange som har kunnskap om barn som har det vanskelig i hjemmet, oppleves som viktig.

Det å snakke med barna om at det finnes et annet og trygg og støtte barnet, er noe chat-vertene beskriver som meningsfullt for dem. Chat-vertene forteller om egne erfaringer, at de har fått hjelp og at det går an å få det bra i livet sitt. Hvordan deler chat-vertene følelsesmessig belastning? De samarbeider og støtter hverandre, og deres felles erfaring med barn og ungdom hjelper dem, forklarer Weimand.

Anerkjenne kraften i barnets utholdenhet
Mange av disse barna som bruker chattjenesten føler ensomhet, skam, frykt og skyld. Hvordan kan voksne bidra til å forløse håp om et bedre liv?

-Trygge voksne må vise andre utveier ut av håpløse leveforhold, ved å lytte, bekrefte og tåle å høre barns fortellinger, understreker Weimand og Faugli. Helsepersonell og trygge voksne må akseptere barns alvorlige erfaringer, anerkjenne kraften i barns utholdenhet, støtte kraften til å hjelpe seg selv videre. Se styrken, anerkjenne barnets ressurser og deres mestring, samtidig vise vei til noe annet.

-Myndighetene burde satse mer på slike tilbud som chatte-tjenesten «BAR-snakk» for barn og ungdom, oppfordrer barne- og ungdomsspykiater Anne Faugli og forsker Bente Weimand.
 
 
bente weimand anne faugli
Bente Weimand, forsker ved Ahus og førsteamanuensis ved OsloMet, og Anne Faugli, forsker og barne- og ungdomspsykiater  ved Vestre Viken presenterte på konferansen funn fra en studie av chat-logger fra barn som lever på skyggesiden og som er usynlige for offentlige hjelpere.
Tore%20Berge%20innleder
Tore Berge, leder Korus vest Stavanger innledet på Mot til å se- evne til å handle konferansen 23.- 24. januar 2019
Wimand%20PP%20Redd%20barn%20i%20senga
Redde barn som er alene og lytter til voldsutøvelse mellom foreldre
Wimand%20PP%20overlevelse%20ill
Når barn er overlatt til seg selv og samtidig erfarer seg alvorlig truet i hjemmet, fokuserer de på overlevelse
2018%20Maren%20L%C3%B8v%C3%A5s%20og%20Astrid%20Awan%20Croucher
Maren Løvås, Korus vest Stavanger og Astrid Swan Croucher, barne og pårørendekontakt ved Rogaland A-senter på stand på konferansen
2018%20Stand-omr%C3%A5det
Stand og myldreområde på konferansen
2018%20Plenum
Plenumssalen med 300 deltakere
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Besøksadresse:
Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSE

Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger


TELEFON

51 72 90 00
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie