Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
26.01.2018
Marit Vasshus

Steffan Strandberg på Mot til å se – evne til å handle

Det var fullt hus på Sola konferansen Mot til å se- evne til å handle- konferansen der 355 ivrige fagfolk møtte opp for å lytte til seksten forelesere og mingle for nettverking- mange har deltatt i tidligere år! Godi Keller, Susan Hart og Steffan Strandberg med sin egenproduserte film var blant høydepunktene!
Steffan Strandberg viste sin egenproduserte film «Natta pappa henta oss» - en filmfortelling som tar barnets perspektiv når barna vokser opp i en barndom der voksne ikke sørger for trygghet, omsorg og omtanke i barnas perspektiv. Med ulike virkemidler, med dokumentarklipp fra farens filmkamera og ikke minst virksom tegnefilm/animasjon ble dette en illustrerende fortelling om hvordan barn kan oppleve uforutsigbarhet fra voksne over lang tid på grunn av den ene foreldrens omfattende og daglige alkoholbruk..

- Å være til stede fysisk og mentalt er det viktigste foreldre gjør, sier filmregissør Steffan Strandberg. Han vokste opp med en mor som prioriterte alkohol og en far som reiste kloden rundt som musiker, men som også forsøkte å få foreldreretten via rettsapparatet- helt til Høyesterett. Moren fikk foreldreretten den gangen, tross svært ustabil omsorgsevne, men til tross for dette hentet faren de to guttene sine en natt da Steffan var i 11 års alder, og siden ble de boende hos en trygg og stabil far.
 
En forsoningsreise
Filmen er en forsoningsreise der Strandberg ønsket å forstå og forsone seg med en oppvekst med fravær av voksen beskyttelse, nærhet og trygghet i hjemmet. Men der besteforeldre, nabo og far var viktige kompenserende voksne.

Normal is the new cool 
«Normal is the new cool», sier Strandberg: å gjøre helt vanlige og kjedelige ting; sykle, gå på tur, gjøre lekser, bade, spise måltider sammen med foreldrene, det er helt vanlige ting som barn søker og trenger i en stabil og forutsigbar oppvekst.

Tilknytning
Steffan Strandberg undret seg over at han ikke kjente sorg da moren døde. Han kjente bare sinne. Hvordan kunne mor prioritere alkohol og venner med rusproblemer fremfor egne barn, når hun hadde to små barn som trengte omsorg, omtanke, forutsigbarhet og beskyttelse hver eneste dag? Undret Steffan som voksen. Han undret seg over hvordan broren klarte å forsone seg med dette, at moren var glad i dem, men ikke hadde vilje til å prioritere barna. Hun ville men fikk det ikke til, mente broren. Strandberg forteller at han var sint, ikke skamfylt over å ikke være glad i moren på grunn av sviket gjennom barndommen.

Fantes det kompenserende voksne i oppveksten?
Besteforeldrene inviterte guttene hjem til seg jevnlig, og var stabile voksne for guttene og faren tok guttene med på bading, sykling og turer når han var hjemme fra utenlandsreiser som musiker. Strandberg husker at nabokonen i etasjen over inviterte de to guttene på vafler og melk, jevnlig uten å være påtrengende. Hun ringte barnevernet som kom på besøk. Ifølge Strandberg advarte moren på forhånd barna sine om at de kom i fosterhjem, dersom de fortalte noe om situasjonen, derfor spilte barna og smilte og fortalte barnevernet at alt var greit.

Ifølge Strandberg prøvde faren å få foreldreretten og fikk den i byretten. Mor anket og fikk den tilbake i lagmannsretten, og far anket til Høyesterett. Den gangen var rettsprinsippet at barn skulle bo hos mor uansett. Faren hentet guttene en natt, og mor forsøkte aldri å få guttene tilbake. Til slutt fikk faren foreldreretten. Moren flyttet utenlands og etter det ønsket ikke Strandberg kontakt. Strandberg er opptatt av at barn trenger tilstedeværende foreldre hver eneste dag, for å bli trygge og glade mennesker.
 
Om barns rettigheter ved foreldres alvorlige sykdom
Siri Gjesdahl, leder av BarnsBeste hadde innlegg om Barns rett til informasjon om foreldres situasjon og tilbud ved innleggelser i sykeshus.

Hvor er vi i dag, er situasjonen for utsatte barn og barns retten til informasjon ved foreldres alvorlige sykdom blitt bedre? spør Siri Gjesdahl, leder av BarnsBeste.  Mye er blitt bedre, men ikke alt, konstaterer hun. Hvem tar seg av det å gi barn mat, trygghet, gjøre leser sammen med, vekke, sørge for mat og måltider, aktiviteter, samtaler? Der en av foreldrene i familien er alvorlig syke?

-Vi må snakke med barna om situasjonen med den syke foreldren, enten det gjelder rus, psykisk helse eller alvorlig somatisk sykdom, sier Gjesdahl. Og vi må anerkjenne barn som påtar seg tidvis til dels store oppgaver i hjemmet som er voksne sine. Å gi hjelp til barn som pårørende, skal være en naturlig del av helsehjelpen til en familie, påpeker Gjesdahl.
Ifølge Frøydis Gullbrås doktorgrad, viser den at fastleger ikke snakker med pasienten om barna, når de har store helseproblemer, fordi de er redde for alliansen til pasienten.Gjesdahl mener det er en form for feighet, når vi som fagfolk unnlater å ta opp denne tematikken med foreldre.
Hun minner om at barn i Norge ikke har rettigheter, men en rettsstilling ved foreldres samtykke. Men i 2018 har barn som etterlatte og søsken fått rettigheter til informasjon om foreldres situasjon ut fra deres aldersnivå. Dette pikter helsepersonell å ta ansvar for og gjennomføre, ifølge Gjesdahl.

Helsepersonell har plikt til å kartlegge barnets behov for informasjon, påpeker Gjesdahl. Lovbestemmelsen krever foreldres samtykke til å snakke med barnehage, skole, helsesøster eller andre, men det er nok at den ene foreldren samtykker. Helsepresonell har plikt til å kartlegge barnets behov for informasjon, påpeker Gjesdahl.

Rapporten «Når lyset knapt slipper enn»
Rapport far Ahus om 750 chat-samtaler med barn og ungdom i alder 8- 18 år, som rapporterer å lever i ensomhet, isolasjon, vold og overgrep. Noen drikker sammen med foreldrene, et barn kun 8 år gammel rapporterer om dette.

Alle fagfolk har et ansvar for å være oppmerksom på barns situasjon der det er fare for vold, overgrep og omsorgssvikt, understreker Gjesdahl.
Mange barn har det slik i dag, de er fanget i eget hjem uten å komme unna krenkelser, påpeker Gjesdahl.
 
2018 steffan strandberg h%c3%a5kon hauge johnsen
Staffan Strandberg intervjues av Håkon Hauge Johnsen fra Kompasset om erfaringer med å regissere og produsere filmen som ble vist på konferansen "Natta pappa henta oss"
2018 strandberg tegning inne
Fra filmen "Natta ppappa henta oss" av Steffan Strandberg
2018 strandberg tegning ute
Staffan og lillebror i en av situasjonene med en uforutsigbar voksen omsorgsperson
2018 strandberg bil
Endelig hentet pappa guttene sine en natt
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus