Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
19.04.2018
Marit Vasshus

Samarbeidsseminar om tilnærming og oppfølging av rus - og stresseksponerte barn i svangerskapet

Tilknytning, oppfølging og nasjonale retninglinjer var blant temaene på dagens seminar på Stavanger Universitetssykehus.
Korus Stavanger har sammen med  Rogaland A- senter avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier (AGS) , Sped og småbarnsenheten ved Stavanger Universitetssykehus, LAR Helse Stavanger og Fylkesmannen i Rogaland arrangert et to-dagers kurs med tema:  konsekvenser for barn som blir rus - og stresseksponert i svangerskapet. Hva trenger barrna for å få god tilknytning til foreldrene? 

Hvordan kan barn som er rus- og stresseksponert i svangerskapet få en god tilknytning til sine foreldre? Betydningen av god oppfølging og sammenhengende tjenester. Dette tematiserte psykologspesialistene Kristin G. Furuholmen og Mette Sund Sjøvoll, redaktør av boken «De minste barnas stemme» og ansatt ved Aline poliklinikk, Barne- og familieetaten, Oslo kommune.

Psykologspesialistene underviste om: Hvordan barn som er rus- og stresseksponert i svangerskapet få en god tilknytning til sine foreldre og  betydningen av god oppfølging og sammenhengende tjenester.

Psykologspesialistene hadde fokus på tilknytning og regulering av emosjoner og sosial atferd, og hvordan barn som er oversensitive og utsatte for rus og stress i svangerskapet, kan få utviklingsstøtte gjennom god veiledning av deres omsorgspersoner.

En begynnede dialog
Regulering og turtaking er et utvikingstema de første 2-3 mnd, som en forberedelse til det sosiale samspillet barnet skal bli en del av og som bidrar til at barnet kan knytte seg til andre nære voksne og bli en del av samfunnet gjennom oppveksten.

Dialogferdigheter utvikles i barnets 3-6 første mnd. Dette er barnets mest sosiale periode. Tilknytning er ikke etablert, så barnet begeistres av ethvert ansikt, og elsker ansikt til ansikt - kontakt. Kun kontakten med den andres ansikt er av interesse for barnet, gjenstander fanger ikke oppmerksomheten. 

Det er avgjørende at barnet får hjelp til emosjonsregulering.

I tillegg skal barnet oppleve å bli møtt på signaler og at den voksne gir barnet tid til å reagere. Dette er starten på en svært viktig læring av en begynnende dialog med turtaking.

Vokalisering, turtaking, økende motorisk kontroll og styrke er kjenneteng for denne utviklingsperioden for spebarnet.
 
Emosjonell regulering gir barnet en grunnmur til å stå stødig i livet
Noen rusavhengige foreldre synes det er godt å sitte med et barns om sover på fanget. Men noen barn sover for mye. De opplever kanskje ikke de blir møtt på sine signaler når de er våkne og blir gjerne slappe og gir lite kontakt. Et barn som stimuleres og reguleres lite, sover mye. Det er derfor viktig når barnet er våkent er den voksne er klar med kontakt og smil,  For foreldre som strever med rus, kommer utfordringene når barnet er våkent og aktivt. 

Barnet er født til relasjoner, men trenger reguleringshjelp til å være våken og aktiv, regulere turtaking og sosialt samspill. Når disse barna blir større, trenger de hjelp til å finne ut hva de skal være opptatt av når de er våkne og aktive. Da trenger foreldre som strever hjelp til å hindre skjevutvikling av følelser, kognitiv, motorisk og sosial utvikling.

Barn som har manglet regulering, utsettes for risiko for samspillsvansker og asosialitet, fordi de ikke har fått  hjelp til å regulere emosjoner. Emosjonell støtte gir en grunnmur til å stå stødig resten av livet.
--- 
Hvis denne reguleringsstøtten mangler, gir det regulerignsvansker senere i livet.
- oppmerksomhetsvansker
- konsetrasjonsvansker
- vansker med følelsesregulering
- problemer med kontroll av impulser og atferd
- vansker med å oppfatte kroppsprsåk
- vansker med å tenke abstrakt
- vansker med sosial fungering
- blir lett overstimulert og overaktivert

Mange av de barna som mangler ereguleringsstøtte vokser seg inn i problemer etter hvert som kravene øker. de har mindre utholdenhet, tåler endringer dårlig. Overganger er vanskelige og dette stiller store krav til omsorgspersonene.

For enkelte barn som trenger pauser i samspill, og som er sensitive for stimuli, kan det virke beskyttende " å stenge verden ute" med en IPAD og ta på øreklokker, for å beskytte seg mot omgivelsene. De kan trenge en "timeout" sosialt, pga overfølsomhet, der de blir overveldet av sosialt samspill og at mange ting skjer samtidig.

Betydningen av kvaliteten på tilknytning
Barn søker foreldrene for beskyttelse og reguleringshjelp. kvaliteten på tilknytning har betydning for reguleringshjelpen.

Tilknytningens regulerende funksjon
En god relasjon og en god tilknytning er en grunnmur som hjelper mot stormer i livet, og beskytter barnet mot påkjenninger.

Utrygg tilknytning gir dårlig regulering. For å regulere adekvat, krever det god refleksjonskapasitet.
Regulering er tema i livets startfase og livet ut.
Regulering av spebarnet skjer gjennom den følelsesmessige reguleringen.

Individuelle forskjeller i sårbarhet
Det er stor variasjon i effekten av ruseksponering på det enkelte spebarn. Symptomer og alvorlighetsgrad av alkohol/ rus/ medikamenteksponering varierer.

Det er forskjell på det enkelte barn og over tid i livsløpet. Utfall påvirkes av samspillskvalitet og omsorgsmiljø i barndommen.

Risiko og beskyttelse
Det er et samspill mellom arv og miljø og det er funnet en betydelig genetisk komponent for rusavhengighet. Arveforhold avgjør om avhengighet utvikles, men miljøet har betydning for om man utvikler rusmiddelproblemer.

Sikre utviklingsstøtte over mange år
Hjelp må tilbys tidlig nok og treffe godt nok og vare lenge nok.
Overganger krever spesiell støtte og oppfølging.
barn er krevende, strevsomt og utfordrende. 
For foreldre som strever, kan det være for vanskelig og foreldrene vil trenge hjelp over mange år, det krever langvarig hjlpe til barn og foreldre.

Behandlingsomsorg som utviklings-stilas
Behandling via behandlende omsorgserfaringer ut fra barnets utviklingsalder.
For å gi dette er det viktig å kjenne barnets erfaringer fra tidligere i livet.
Sensitivitet og refleksjon er viktige komponenter i utøvelse av behandlingsomsrog.

Intuitiv omsorgskompetanse brukes. Veileder mot målrettet omsorg som er utviklingsfremmende.

Bygg utviklingsstillas for barnet, oppfordrer psykologspesielisten.

Behandlingsomsorg kan veiledes til biologiske foreldre

Foreldrenes egne vansker, skydfølelse, bagatellisering. Barnets vansker og utviklingsbehov må erkjennes.

Å kjenne på vanskelige føleler er utfordrende for dem som ikke har fått hjelp til å regulere følelser.

Det gjør vondt å kjenne enkelte følelser, men det er viktig for å hjelpe barnet med egne følelser. Åvære regulert selv har betydning for å kunne regulere barnet.

Beredskapshjem
må tåle avvisning, og graden av emosjonell investering.
Det er en utfordring for beredskapshjem at omsorgspersonene mangler kjennskap til barnet. Det er varierende grad av emosjoenell investering. Fordelen med beredskapshjem er at de har mye trening med barn som strever med regulering.

Kompetanse hos hjelperne til å veilede i behandlingsomrorg
Formidlings -  og samarbeidskomeptanse
Kunnskap om utviklingsstøttende foreldreveieldning der emosjonell omsorg vektlegges.
Åpenhet om hva fremmer og hemmer utvikling i den enkelte familie.
Hjelpe omsorgsgiver til å observere, regulere og reflektere.

Læringsverktøy
Film er mye mer effektivt en bruk av ord som lærignsverktøy i psykoedukasjon. Direkte arbeid med foreldrene er avgjørende, ikke "Å snakke om hvordan reguleringsstøtte kan gis.

Behandlingsomsorg
- gi tilpasset omsorg i det daglige.
- kontraintuitiv behandlingsomsorg er å gjøre noe annet enn det en   umiddelbarnt naturlig ville ha gjort
- kontraintuitiv omsorg er krevende og det fordres inngående kjennskap tilbarnet og hva man skal gjøre når utvikling er avvikende.

For å møte barnets underliggende behov, trenger omsorgspersonene tett oppfølging og veiledning.

For å bryte overføring av lite helsefremmende tilknytning og omsorgspraksis mellom generasjoner, er foreldrenes kapasitet til refleksjon betydningsfull.

Hjelpen må nå barnet
Metoder som fremmer refleksjonskapasitet og mentalisering, fremfor metoder for å lære foreldre hva de skal gjøre. Kjennetegn kan være:
Liker barnet lys, lyd, berøring eller er det hypersensitivt?

Deltakerne fikk mye input og god både teoretisk og praktisk kunnsklap på kursdagen, og noe å reflektere videre over i møte med barna og foreldrene og deres  profesjonelle hjelpere.

 ---                              
Avdelingsoverlege Redar Stokke ved avd. Gravide og småbarnsfamilier, ga en kort presentasjon av Nasjonale retningslinjer for oppfølging av gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene fram til barnet når skolealder. 

Presentasjon ble etterfulgt av bidrag fra fagpersoner som representerte  ulike tilbud i regionen som følger opp ruseksponerte barn og deres familier.

Kollega Maren Løvås, KoRus vest Stavanger, ledet og koordinerte semiaret. Mange kolleger fikk gleden av å høre mange spennende innlegg.

Presentasjonene blir lagt ut på www.korus-stavanger.no, under kurs, og det aktuelle kurset 18.april 2018.
 
 
 
redar stokke retninglinjefoto
Avdelingsoverlege Reidar Stokke innledet om nasjonale retningslinjer.
to forelesere gravide og rus
Psykologspesialistene Kristin G. Furuholmen og Mette Sund Sjøvoll, redaktør av boken «De minste barnas stemme» og ansatt ved Aline poliklinikk, Barne- og familieetaten, Oslo kommune.
maren l%c3%b8v%c3%a5s 2 forelesere
Maren Løvås fra KoRus Stavagner ledet og koordinerte to-dagers kurset
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus