Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
26.03.2019
Marit Vasshus

Psykologiske prosesser i møte med spillavhengige

- Det vi er bevisste på, kan vi gjøre noe med, minner psykolog Sunniva Rørvik om. Hun innledet sammen med psykolog Serina Sikveland på nettverk for arbeidsliv og rus i Haugesund 21. mars i regi av Kompetansesenter rus, KoRus vest Stavanger.
De to psykologene jobber med spillavhengige pasienter på Rogaland A-senters poliklinikk. De minner om at det er viktig å bli bedre til å respondere overfor berøre parter.

Medavhengighet
Rørvik forklarer at medavhengighet oppstår i dynamikken mellom mennesker med avhengighet til rusmidler, gaming, spill, psykisk lidelse og deres berørte nære pårørende. Berørte blir med på psykiske oppturer og nedturer og det foreligger en dynamikk der berørte ikke konfronterer utøver. Det er vanskelig å se sannheten i øynene. All energi brukes på den som lider. Berørte har lite kontakt med egne følelser og stoppsignaler, forteller Rørvik.

Psykologen forklarer at pårørende kan få forespørsel om å nedbetale gjeld, men det innebærer vedlikehold av avhengigheten og er svært uheldig, understreker Rørvik.

Hun forklarer videre at medavhengighet har en pris som kan gi stor bitterhet. Den medavhengige har en fordel av å være til nytte for den andre. Personer som har vansker med å sette grenser, er mer sårbare for medavhengighet.

Fordeler med pårørendes engasjement
Pårørendes engasjement gir redusert risiko for drop-out fra behandling og tilbakefall.  Deres støtte er effektiv for behandling, samtidig er det viktig at pårørende finner balansen med å ivareta seg selv og sette grenser som er bærekraftige og selvivaretakende over tid, mener Rørvik.

-          Å få fatt i følelsene til pårørende er viktig, slik at de står bedre rustet til å stå i krevende situasjoner med den spillavhengige, forklarer psykologen.

Å skylde på andre
Den som har spillavhengighet kan forklare problemene han har havnet i med å legge skyld på eksterne forhold utenfor seg selv. Spillavhengighet er en psykisk lidelse, men den krever at man selv tar eierskap til problemene. Hvis den det gjelder ikke tar ansvar for situasjonen, vil han heler ikke ta eierskap til endring, fremhever Rørvik.

Skamsmitte
Skam kan smitte de nære pårørende, fordi den som har spillavhengighet kan være synlig ubekvem, og da graver vi ikke etter mer informasjon og lar være å stille spørsmål. Å være smittet av skam innebærer også å være smittet av medavhengighet. En personlig økonomisk krise, kan gjøre at arbeidet på jobb går trådt, man er ukonsentrert, og man klarer ikke fylle rollen som økonomisk ansvarlig. Når man ikke adresserer avhengigheten, øker både gjeld og avhengighet, forklarer Rørvik.

Skam fører til isolasjon
Mennesker som føler stor skam isolerer seg, de erkjenner ikke problemet og oppsøker ikke hjelp. Privatøkonomi er et av de største tabuene i Norge, hevder psykologen. Man bør ha mer åpenhet om økonomi, slik at skammen kan bli mindre og folk kan gjøre bedre økonomiske valg. I norsk kultur er det et sterkt kjøpepress i forhold til gjenstander som er synlige. Fall i økonomisk status, eller at man ikke fyller «idealet», kan merkes i form av skam i samtale med spillavhengige, påpeker psykolog Sikveland og Rørvik.

Vanlige reaksjoner
Hvordan reagerer nære pårørende til spillavhengige på problemene? Sinne, frustrasjon mot den spillavhengige som har skjult problemet ofte over flere år er vanlig, ifølge psykolog Serina Sikveland. Den nærmeste pårørende kan også føle det som svært sårende å bli prioritert bort til fordel for spill.

Den spillavhengige kan også føle fortvilelse, håpløshet og få selvmordstanker, som berører nære pårørende. Det kan oppstå panikkartede tilstander når en nær pårørende har pådratt seg stor gjeld. Det er viktig at berørte stopper opp for å ta reflekterte valg. Ofte rydder familien opp og tar valg som ikke er så velfunderte.

Sikkerhetstiltak
Å sperre konto, hindre tilgang, klippe kort og bremse pengeforbruk er bedre tiltak enn å sanere gjeld, forklarer Serina Sikveland.

Hvordan berører spillavhengighet arbeidsevne eller deltakelse?
Spill i arbeidstiden kan oppta mye tid eller tankevirksomhet hos den det gjelder. Tankene kverner om tap, finansiering av tap, det å skjule hva man driver med, tap av konsentrasjon, fortyrret døgnrytne og spill nattetid kan gå ut over søvn.

Når problemer oppstår for den spillavhengige i forhold til gjeld, nære relasjoner, jobbsituasjoner, kan han få psykiske plager i form av humørsvingninger, tretthet, konsentrasjonsvansker, være mindre sosial, rastløs og urolig, ikke mentalt til stede, penger kan forsvinne fra jobb, ber om å låne penger, ber om lønn på forskudd, spiller på jobbmobil eller PC.

Hvem andre kan smittes av skam?
Mange blir berørt av spillavhengighet, forklarer Sikveland. Familie, venner, nettverk, barn, søsken, foreldre. Parforholdet berøres også i stor grad ved tap av nærvær og kontakt og tap av mental tilstedeværelse. Partner blir fjern og irritabel og man kan miste tap av felles drømmer som ferier, hytte, opplevelser. Arv kan spilles bort.

Belastning kan forflyttes fra spillavhengig til pårørende som ofte blir syke og får angst, stress, sterk bekymring; «det rammer hele «vi èt». Partner ønsker ikke være foreldre for samlivspartner som ikke tar ansvar for egne problemer. Rollene i parforholdet kan endres fra jevnbyrdighet til å ta rollen om å ha full kontroll. Det er ukomfortabelt for den som skal styre økonomien for familien.

Stenge pengestrøm
Det kan være nyttig hjelp for den spillavhengige at pengestrømmen stenges ned av partner og at terapi inkluderer rolleskifte. Det tar tid å bygge opp indre selvregulering fra ytre kontroll av andre. Ofte skjer det et skifte av prioritering og skifte av stemning i familien når spillproblemer eskalerer. Vi vet at barn er sensitive og fanger opp endringer, rolleskifter og skifte i rutiner og endring i hvordan foreldre forholder seg til hverandre. Derfor er det viktig at foreldre samtaler med barna om dette, understreker psykolog Serina Sikveland.

Ingen fasit
Hvordan skal man forholde seg til slike utfordringer på arbeidsplassen? Hver person er unik med sine unike problemer, derfor fins ingen fasit, påpeker Sikveland. Man trenger unike løsninger:
1.Spør hvordan går det med deg? Jeg er bekymret for deg. Ved å stille slike spørsmål, bryter man skamsmitten, og utfordrer manglende levering på jobben.
2. Hvem eier problemet? Unngå å bli medavhengig, ved å ta vare på deg selv som pårørende, trekk fornuftige konklusjoner, forsøk å tenke rasjonelt.
3. forebygg psykiske lidelser ved å være nysgjerrig på egne og andres følelser. Hendelser trigger følelser i oss og gir uro, som igjen kan utløse atferd for å roe seg ned. Skuffelse og skam kan bli til uro.

Bidra til et godt arbeidsmiljø
-          Vær alright i relajon til kolleger - vær støttende! oppfordrer psykolog Sunniva Rørvik. Å være støttende er forebyggende for psykiske plager, understreker psykologen.

Avhengighet handler om biokjemiske prosesser som ikke er lette å endre og de er avhengige av å behandles. Det er ingen quick fix som gjelder her, fortsetter hun.
Arbeidsplassen kan forebygge ved bevissthet om at spillavhengighet er krevende, det trengs behandling og hjelp. Man kan ha nytte av AKAN-avtale, med klare retningslinjer for lønnsutbetaling eller bonusutbetalinger, som er risikosituasjoner ved spillavhengighet. Det gir trygghet og øker sikkerhet. Kontakt NAV, gjeldsrådgiver, selvhjelpsgrupper, oppfordrer hun.
Det kan være regler om sykefravær i avtalen og leder bør samtale med ansatt, der man beskriver atferd, ikke diagnostiserer den ansatte. Spør heller den ansatte hva det dreier seg om. Still krav og  vær samtidig empatisk. Det fins hjelp og behandling som gir gode resultater. Det er optimistisk med hensyn til bedring av spillavhengighet, forklarer Rørvik.

-Åpenhet bryter skamsmitte, ved å være en varm og tydelig leder overfor den ansatte, oppfordrer Røvik.
- The opposit of addiction is connection; det innebærer at gode møter mellom leder og ansatt gir gode løsningsmuligheter og arbeidsforhold, avslutter psykologene Sunniva Rørvik og Serina Sikveland.
 
2018 serina f sikveland- synniva o r%c3%b8rvik 2
Psykologene Serina Sikveland og Sunniva Rørvik snakket om hvordan pårørende berøres ved spillavhengighet.
Alor nettverket i Rogaland driftes av KoRus vest Stavanger ved Ingunn Svendsen i samarbeid med poliklinikken ved Rogaland A-senter og AKAN kompetansesenter. Samlingen hadde tema «Med blikk for handling» - arbeidsplassens handlingsrom ved rus- og avhengighetsproblematikk.
Nettverket er for ansatte som kommer i berøring med rusproblemer i arbeidslivet. Deltakerne representerer privat og offentlig sektor, ved bedriftshelsetjenesten, personal- og avdelingsledere, Akan kontakter, verneombud, HMS personell og ansatte i personalavdelinger. Nettverket møtes to ganger i året og veksler mellom informasjon, forelesninger og egne bidrag.
 
WIRUS-prosjektet var representert ved Aleksandra Sevic  og Neda S.P. Hashemi, Universitetet i Stavanger, som snakket om Arbeidsplassen som arena i forebygging av risikofylt alkoholkonsum, sykefravær og sykenærvær, med ferske resultater fra WIRUS-prosjektet.
Hasle Løchen, Akan kompetansesenter innledet om Arbeidsgivers handlingsrom med fokus på omsorgsplikten og Alor teateret belyste dilemma i arbeidslivet knyttet til alkoholbruk. Hilde Rickter-Svendsen, Akan kompetansenseter innledet om Gode verktøy til bruk på arbeidsplassen..
 
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Besøksadresse:
Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSE

Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger


TELEFON

51 72 90 00
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie