Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
08.09.2016
Marit Vasshus

Om risiko, likegyldighet og overdoser

Hvorfor har noen mennesker mange overdoser, andre ikke? Og hvorfor har noen mennesker mange overdoser i perioder i livet? Sverre Nesvåg, forskningsleder ved KORFOR i Helse Stavanger foreleste idag om tema Risiko, likegyldighet og overdoser på konferansen «Overdoser kan forebygges» i regi av KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter i samarbeid med Stavanger kommune.
Nesvåg forsker på tematikken, og ønsker å bringe inn nye perspektiv og refleksjoner på denne alvorlige tematikken i rusfeltet, og inviterer fagfolk til å komme med innspill.

Hva påvirker overdoser?
Nesvåg presenterer to forskningstradisjoner som tar for seg denne tematikken. Det finne kvantitative studier av faktorer som henger sammen med økt overdoserisiko. Og det finne studier der tema overdose inngår i bredere studier; hvordan påvirkes måten du tenker om risiko i situasjonen du står i?

Faktorer for økt risiko
Med økende alder ( i Norge er mange ivaretatt i LAR)
Økende antall år i bruk
Fler-substansbruk(mange stoffer inntas samtidig)
Hyppig bruk
Høy grad av avhengighet
Svekket fysisk og psykisk helse (veldig utmattet og dårlig)
Få venner/ kun venner i rusmiljø
Uten fast bolig
Isolerte settinger og risikable inntaksmåter
Urealistisk optimisme ift egen risiko og pessimisme ift andres risiko

Overdoser er skjevt fordelt
Nesvåg mener det er viktig å nyansere og vurdere hvordan miljøet i Stavanger er ift Oslo og Bergen.  Videre hvordan forstå måten den enkelte vurderer risiko? Hvor høy er sannsynligheten for overdosefare/ eksponering?
Overdoser er veldig skjevt fordelt, de fleste erfarer svært få overdoser og noen få erfarer svært mange, sier Sverre Nesvåg. Det kan forklare hvorfor brukere ikke vurderer risiko for dødsfall høyt ved injiseringer. Brukere har ikke en subjektiv oppfatning av høy risiko; de vurderer at det er «de andre» som er riskoutsatt.

Hva er en overdose?
Er en overdose et selvmord, er det en bevisst egenskade? Eller en «ikke bevisst villet handling – en ulykke»? Ifølge Nesvåg er fagfolk svært uenige om hvor mange overdoser som er i denne kategorien. Mange overdoser er vanskelige å plassere i en av disse to kategorier; bevisst valg eller ulykke, ifølge forskningsleder Nesvåg.
 
I forskningen bruker man begrepet «indifference» som kan oversettes til «likegyldighet» overfor faren eller risikoen for konsekvensene av handlingen.

Noen tar risiko i perioder
Noen utsetter seg for risiko i perioder, mens andre ikke utsetter seg for risiko. Overdoser kommer i perioder av livet med likegyldighet for risiko. Noen sklir inn og ut av «likegyldighet» for risikoen de tar. Kan noen defineres som risikojegere, at de bevisst tar risiko og at gevinsten med handlingen er at de mestrer risikoen eller faren, at dette gir et kick? undrer Nesvåg. Nesvåg minner om at forestillingen om likegyldighet er motsatt av å ta risiko, det er å ikke bry seg. Vi klarer ikke forstå hva folk gjør når de tar så stor risiko.

Hvordan forstå fenomenet?
Hvordan kan vi tilnærme oss denne problematikken med selvmord, det at en så stor grad av likegyldighet kan føre til at en ulykke skjer? Hvordan opplever vi, oppfatter og forstår risiko for mulige negative konsekvenser for fremtiden? reflekterer Nesvåg.
Hva påvirker tenkningen ift liten risiko? Har man kontroll over handlingen? Er handlingen frivillig? Opplevd liten sannsynlighet for skade. Det rammer oftest andre. Stor nytte av handlingen. Å være blant de vågale.
Endring i opplevelsen av tid/ fremtid
Forsker Ann Marlow, har publisert «How to stop time». Når tiden stoppes, finnes ingen fremtid. Fortid og fremtid er uten betydning, kun øyeblikket har betydning. Risiko i betydning fremtidig skade eksisterer ikke. Mennesker som lever i rusmisbruk kan fremstå som at de ønsker å viske ut fortid, lever i øyeblikket og er likegyldige til fremtiden, den kan virke uoverkommelig. Kortsiktig gevinst vurderes fremfor langsiktig gevinst. Kognitiv fungering er svekket og mer styrt av følelser og impulser, dvs vanemessige og ureflekterte reaksjoner på følelser.

Hva fører inn i likegyldighet?
Hvordan opplever mennesker med rusmiddelmisbruk sin egen livssituasjon? De kan leve med håp eller skifte mellom tanker om håp og håpløshet for livet i fremtiden.
Negative hendelser, fysisk/psykisk nedkjørthet, å ikke bli møtt av hjelpeapparatet på sine behov for hjelp og støtte, tap av relasjoner kan være veien inn i likegyldighet.

Hva kan gi håp og fremtidstro?
Hva kan gi mennesker med rusmisbruk håp for fremtiden, komme ut av likegyldigheten og tro på at de kan komme seg ut av en vanskelig livssituasjon?

Det krever tjenester som er tilgjengelige og pågående når mennesker med rusmisbruk trekker seg unna kontakt, en må være betydningsfull for andre og hjelpen som tilbys må være relevant, avslutter forskningsleder Sverre Nesvåg på konferansen «Overdoser kan forebygges» i Stavanger i dag.
 
sverre nesv%c3%a5g overdoser kan forebygges 080916
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies