Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
15.12.2011
Marit Vasshus

Motiverende intervju for ungdomsarbeidere

Stavanger kommune har 30 av sine ungdomsarbeidere på kurs i Motiverende intervju (MI) for å lære metodikk i samtaler om rusrelaterte problemer. Tilbudet gis av Kompetansesenter rus-region vest Stavanger ved Rogaland A-senter.
Bedre relasjoner mellom hjelper og ungdom er et viktig mål for denne metoden, ved at den reduserer motstand og forsvar når det gjelder samtaler om rusbruk. Metodikken er evidensbasert og utviklet og basert på hva som er effektive måter å spørre på, for å styrke endringssnakk i behandlingssamtaler. I samtaler der rus er ett tema, er det viktig å gi håp, anerkjenne den andre, være nysgjerrig og bruke åpne spørsmål som inviterer til å reflektere. Ungdommen skal erfare at den andre er oppriktig interessert, og unngå moralisering, ifølge kurslederene Bente Høgmo og Bente Sikveland.

mi-bente-h-plenum2011

Kursdeltakerne fikk sin tredje kursdag fredag, og delte erfaringer som inkluderer filming av samtaler (fokus på ordbruk og kroppsspråk)og det at en skriver ned hva man faktisk har sagt i behandlingssamtaler, for å bli bevisst egen språkføring. Metoden kan brukes som supplement til andre metoder. Noen ganger passer den ikke i forhold til egen rolle. Viktigst av alt er at man må trene og praktisere kontinuerlig og få veiledning for å gjøre ting riktig, nemlig å utforske den andre i samtalen.

Passer metoden i ulike roller?
- Jeg valgte å bruke metodikken i samtale med en mor, og merket at det å kopiere språkbruk, pasting, har virkning. Men det er vanskeligere å bruke metoden når man blir følelsesmessig berørt, det er lettere når det er et gjensidig samarbeid med foreldren/ ungdom eller andre personer. Når man skal gi klare meldinger er den kanskje ikke så relevant. Metoden kan brukes i tillegg til andre metoder.

En annen ungdomsarbeider erfarte følgende: - Jeg prøver av og til i samtaler, men kan glemme hva jeg skal gjøre etter innledende spørsmål. Da er det lett å kaste inn håndkle, men en blir mer bevisst på hvordan en spør. Det var nyttig å ha rollen som den som skriver ned hva som blir sagt, man blir bevisst på det muntlige språket som består av ufullstendige setninger og småord, som kan gjøre kommunikasjonen uklar.

mi-deltakere-2011

En tredje deltaker mente at en gammel vane e vond å vende. -Jeg trodde at jeg gjorde mye riktig, men når det jeg sa ble skrevet ned, så jeg at denne metodikken kommer i konflikt med egen rolle i barnevernet. Metoden passer kanskje i noen roller og på noen arenaer, men ikke i andre. Den passer best når man er på lik linje, den passer ikke så godt ved uenighet.

En deltaker erfarte at det var ”behagelig” å bli intervjuet med MI metoden, og følte seg ivaretatt selv om den tildelte rollen var å være en sur og trassig tenåring.

Kommunikasjonsferdigheter
Det er flere prinsipper i Motiverene intervju/ MI; bekrefte den andre, åpne spørsmål, refleksjon og oppsummering. Åpne spørsmål brukes for å utbrodere hva ungdommen mener og føler. Man leter etter endringssnakk, for å få det til å øke, da er en på rett vei. Forskning viser at det kommer flere endringsytringer i MI samtaler enn i samtaler med konfrontasjon. Det er viktig at den som søker hjelp hører hva han tenker; vi påvirkes av å fokusere på hva vi selv sier.

mi-deltakere-2-2011

Endringssnakk øker gjennomføring
Å si det høyt det du vil gjøre, hjelper. Jo sterkere og flere ytringer om å slutte med en atferd, jo større sannsynlighet er det for endring. Det er sterkere sammenheng med gjennomføring, når man har en sterk forpliktelse eller plan for å redusere en uønsket atferd.

Endringsfokuserte ytringer skaper styrke og kraft til å forplikte seg for forandring, og øker sannsynlighet for faktisk forandring.

4 kategorier endringssnakk
Det er fire typer intensjoner ungdom/ foreldre eller andre kan ha for å endre egen praksis. Disse er:
1. ønske om å slutte (jeg kunne tenke meg å slutte å røyke)
2. evne (jeg tror jeg kan klare det)
3. grunner (det er jo ikke helsebringende å røyke)
4. nødvendighet/behov (jeg må kutte ut å røyke, fordi…)

Forskning viser at det er effektivt å dreie fokus fra motstand til endringssnakk; ulike grunner for å slutte/ endre på en atferd. Selvpersepsjon: Jeg lærer hva jeg tror på når jeg hører meg selv snakke (Daryl Bern)

Endringsfokuserte ytringer

Det fins fem måter å uttrykke seg på som handler om ungdommens eller den voksnes ønske å å endre en type handling på:
1.reflektere problemopplevelser (jeg drikker kanskje mer enn jeg burde…)
2.Uttalelser som uttrykker bekymring ( jeg er urolig for..)
3.Uttalelser som uttrykker ønske om endring ( jeg vil jo gjøre noe…)
4.Uttalelser som uttrykker konkrete planer ( det første jeg må gjøre…)
5.Ytringer som viser at personen har tro på endring ( jeg vil nok klare det..)

Hvordan få mer endringssnakk
Når man snakker med ungdom/ pårørende eller voksne om en atferd som d e selv kan oppleve problematisk til tider, hvordan kan man da stimulere den andre i samtalen, for å styrke endring? Det er flere måter å gjøre dette på:

-stille åpne, utforskende spørsmål
-bruke skaleringsspørsmål
-se tilbake i tid/ frem i tid
-utforske mål og verdier

PDF Endringssnakk

mi-bente-sikveland-2011

Dersom du ønsker å vite mer om MI, eller bestille opplæring kan du kontakte:

Kontaktpersoner for MI opplæringen ved Kompetansesenter rus Stavanger:
Bente Sikveland: bente.sikveland@ras.rl.no     Tlf: 51 72 90 00
Bente Høgmo:  bente.hogmo@rs.rl.no
 
mi-bente-hogmo2011
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies