Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
25.01.2012
Marit Vasshus

Litteratur kan brukes som en nøkkel

- Kunsten har betydd mye helt fra jeg var ganske ung. Det å føle seg hjulpet av en tekst, er en verdi i dannelsesromanen ”Kompani Orheim, sa forfatter Tore Renberg til de 340 deltakerne på konferansen Mot til ¨å se- evne til å handle på Sola forrige uke.
-Kanskje litteraturen ikke kan gi deg svaret du leter etter, men den kan gjøre det lettere å stå opp om morgenen. Både rusfelt, barnevern og andre fagfolk kan bruke en bok som en hammer, en nøkkel eller en klem, sier forfatteren Tore Renberg.

Kompani Orheim
Siden han ga ut romanen Kompani Orheim i 2005, har Tore Renberg fått mange henvendelser fra rusfeltet og fra psykiatrien om å foredra. Forfatteren har spurt seg hva han kan tilføre fagfolk, men han har jobbet med tematikken som forfatter. Kompani Orheim er en utviklingsroman, fortellingen om Jarle som vokser opp i et hjem der familien preges av farens bruk av alkohol. – Jeg vet hva jeg snakker om, selv om min historie ikke er Kompani Orheim, sier forfatteren. Jeg har ikke god fantasi men god innlevelsesevne, sterk empati i litteraturen, men er et vanlig menneske med sår og gleder.

Bivirkninger fra oppveksten
En oppvekst preget av en fantastisk far med visse problemer, som ikke var til å forstå verken for den ”Orheimske” Jarle eller for forfatteren. Erfaringene har enorme langtidsvirkninger, som forfatteren trodde skulle slutte, men som henger ved over tid. Erfaringene følger med hele veien, og i visse faser blir noe av dette sterkere, reflekterer Renberg.  I romanen blir et barn årvåken overfor omgivelsene gjennom en voksen persons fremtoning. Den voksen skaper stor frykt, og erfaringer med voksnes beruselse kan skape frykt for tilvarende situasjoner når barnet har blitt til en voksen.

-Dette kan skape tillitsforstyrrelser, som en må jobbe med hele livet og innsikten er til god hjelp, understreker Renberg.

Dele erfaringer
-Det gir dårlig samvittighet å snakke om opplevelser i oppveksten knyttet til rusbruk hos en foreldre, fordi en far hadde ikke likt at dette ble kjent i det offentlige rom. En får lyst til å løpe fra det, selv om det ikke er noe galt i å dele denne kunnskapen.  En må takle angst, skam, ubehag og dårlig samvittighet fordi en sitter med disse erfaringene. Men feilen ligger ikke hos barnet, ansvaret ligger hos den voksne foreldren, sier forfatteren. Det tar på å skrive om dette, når en prøver å være ærlig. Litterær behandling kan brukes som et plaster eller en klem. Å se erfaringene gjennom et barns øyne, er noe voksne nesten ikke får helt til, forklarer Renberg. Forfatterens far var fantastisk, en som både kunne bygge og trekke folk ned.  Uansett innsikt i en fars depresjon, fortjener ikke barnet disse opplevelsene. Historien er ikke en drøy historie, den forteller om et jevnt rusmisbruk, og er derfor anvendelig for mange, mener Renberg.

Ordne tilværelsen
I dannelsesromanen prøver den lille gutten Jarle å ordne tilværelsen når den slår sprekker. Barnet prøver å holde den samlet.
- Jeg holdt på med dette som barn, men visste ikke hvorfor jeg hadde panikk hver kveld, når det var uro hjemme. Noe måtte være i orden; leker, laken, blyanter som lå stramt og rettlinjet, vinduer lukket. Det er en grunn til det.

-Jeg brukte mange år på å skjønne dette med redsel og uro som ikke forsvinner, sier forfatteren.

Romanens Jarle følte at det var hans feil at foreldrene kranglet; at rommet var rotete, han trodde at jentene ikke var fornøyd med han, ingen andre hadde det sånn hjemme og det var Jarles feil. Han trodde at han hadde skapt foreldrenes problemer; depresjon, livskrise, skilsmisse. Slike erfaringer forsvinner ikke når man blir voksen, følelsene blir værende selv om det har en logisk forklaring, sier forfatteren. Barn vil beskytte foreldrene, de tror på det gode. Jarle Orhheim hører foreldrenes krangel, han blir årvåken og får god trening i å sjonglere mellom to verdener.

Strekke seg mot lyset
Det handler om overlevelse av katastrofer i et følelseskaos. Noen vil instinktivt overleve, kjempe, viljen til liv er tydeligst. Hvor lang er veien mellom Jarle Orheim og ungdomspsykiatrien? Han kunne knekt sammen foran helsesøster; ”Jeg klarer ikke mer”. Men Jarle strekte seg mot lyset. Hva er Jarles løsning på problemet hjemme? Han finner løsningene i det sosiale livet, og gjør verden større, han søker seg ut. Det lille rommet i oppveksten ble for trangt.

Løsningen er ekspansjon sosialt, han søker seg til det som er lett tilgjengelig: popmusikk, fotball, jenter, tennis, ridning, kammerater. Han har mot til å gi blanke, og det er en forbannet god løsning, mener forfatteren. Hva som helst; kom deg ut, du har en lang vei å gå, snakk med den personen du liker, som ser deg. Selv om Jarle mangler begrepsapparat til å uttrykke hva han føler og tenker,

gjør Jarles vilje til frihet at han overlever, minner forfatter Tore Renberg et svært lydhørt publikum om.
mot-til-%c3%a5-se-2012--renberg liten
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies