Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
01.02.2017
Marit Vasshus

Kari Killen om foreldrefunksjoner og tilkytning

Killen foreleste på Mot til å se- konferansen forrige uke om betydningen av tilknytning mellom barn og foreldre og hva slags konsekvenser utrygg tilknytning kan ha. Hvordan kan vi hjelpe barn i risiko og deres foreldre?
Mentaliseringsevne
Kari Killen, professor emeritus og forsker ved Nova er opptatt av tilknytning og foreldres mentaliseringsevne; evnen til å leve seg inn i barnet og forstå hva det strever med og gjenkjenne egne reaksjoner og regulere disse. Og mentaliseringsevne er like viktig for hjelperne som for foreldrene, understreker Killen. (les mer lenger ende i artikkelen)

Presentasjonen til Kari Killen kommer snart.Youtube: 
https://www.youtube.com/watch?v=_jMNcjO_EgQ .
Kari Killen PDF.
Øvrige presentasjoner vi har mottatt  finner du nederst i saken.


Barnehagepersonell betydningsfulle for tilknytning
Barnehagepersonell kan få en stadig mer betydningsfull rolle ift kompenserende tilknytning for barn som er i risiko. Killen fremhever denne tilknytningen som mer betydningsfull enn terapi for sårbare barns utvikling. De som ser barna til daglig kan bygge tillit til sårbare barn.
Traumer og omsorgssvikt har stor betydning for barns tilknytning, understreker Killen. Hun fremhever at for barnepsykiatrien har man gått fra fokus på traumeforskning til tilknytning. Loven om å hensynta barn som pårørende må få konsekvenser.

Samarbeid på tvers og felles forståelse
Killen fremhever betydningen av samarbeid på tvers av tjenester mellom barnevern, helsestasjon og familievernkontor som har mange skilsmissefamilier. Både forebygging og metodeutvikling viser behov for å basere tjenestene på felles forståelsesgrunnlag. Killen understreker at vi ikke må stadig skifte modeller, samtidig trenger familier ulik tilnærming fordi folk er ulike og livet erfares ulikt.

Skadet barndom
Barn utvikler overlevelsestrategier grunnet skader allerede før fire års alder. Killen siterer Leif Våge: «Vi må redde barna ut som helter- de har kjempet for livet.»
Nå barn erfarer en skadet barndom, må vi tenke kreativt og annerledes, sier Killen. Barn og ungdom som har en uløst problematisk oppvekst, trenger å møtes med andre holdninger. Vi trenger å integrere forskning fra fire ulike grener for å kunne intervenere: omsorgssvikt, tilknytning, hjerneforskning og traume-forskning. Denne kunnskapen vil styre vår mentaliseringsprosess, som er avgjørende for hvordan vi møter med disse barna og familiene deres.

Mentaliseringsevne sentralt for å kunne intervenere
Mentalsieringsevne er å leve seg inn i barnet og forstå hva det strever med. Videre innebærer mentalisering å gjenkjenne egne reaksjoner og kunne regulere disse. Mentalisering er like viktig for hjelperne som for foreldrene; hvis du er istand til å se foreldre og barn og leve deg inn og forstå hva som driver folk, samt å gjenkjenne egne følelser og regulere disse, kan vi si «hva som helst til dem». Å bli sett er helt avgjørende i terapeutiske prosesser, påpeker Killen.
Metoder og modeller har vært så viktige, at vi blir blinde ift. metalisering- det å forstå barn og foreldre og speile dem: speile barnet opplevelser, speile foreldrenes opplevelser av situasjonen. Dette er sentralt for å kunne intervenere.

Fysiske overgrep
-Vi må bli bedre til å reagere på fysiske overgrep, understreker Killen. Hun viser til en studie fra Oxford University Clinic, som har drevet solid arbeid med denne problematikken. En undersøkelse av fysiske overgrep mot spebarn viste etter fire år følgende: 25 % av barna var døde, 49% hadde atferdsvansker, 25% hadde ingen identifiserte problemer.
I møte med slike erfaringer kan reaksjoner være å dissosiere, benekte for å legge opplevelsen til side og posttraumatiske reaksjoner. Erfaringene «ligger på lur» i hjernen, som følger med og «lukter» bevegelser og atferd.

Følelsesmessig vanskjøtsel må identifiseres
Killen tok doktorgrad på denne tematikken i 1988. Barns overlevelsesstrategier for dette er dissosiering, benekting, overidentifisering. Følelsesmessig vanskjøtsel er alvorlig pga hjernens utvikling med behov for følelsesmessig dekning. Dette innebærer at foreldrene overlater barnet til seg selv.

Tidlig samspill
Ved å observere tidlig samspill i spebarnsalder, kan man forutsi barnets utvikling. Tidlig samspill kan gi grunnlag for bekymring og intervensjon, påpeker Killen. Omsorgssvikt er destruktive prosesser som skal forebygges. Hvis det foregår følelsesmessig vanskjøtsel, vil et samspill mellom barn og foreldre  være preget av det. Det handler om evnen til å engasjere seg følelsesmessig i barnet, barnet blir ikke sett.  Et hjelpetiltak som psykoedukasjon vil innebære å formidle forståelse av barnets behov, især de følelsesmessige behov.

Psykiske overgrep er der lenge før fysisk vold. En kronisk holdning hos omsorgsgiver ved psykiske overgrep er ødeleggende eller forhindrer utvikling av et positivt selvbilde hos barn. Eksempelvis kan omsorgspersonen true barnet med tap av omsorg. Dette er alvorlig fordi en truer behovet for trygghet hos barnet. Samlivsvold kan gi barnet angst for tap av omsorgsperson, og er veldig alvorlig. Ved psykiske overgrep er tidlig intervensjon viktig for å bearbeide følelser, forstå sitasjonen og gi kompenserende trygg tilknytning.

Kompensere utrygg tilknytning
Å kompensere utrygg tilknytning er svært viktig. Især barnehagepersonell kan kompensere omsorgsvikt ift følelser.

Barns overlevelsesstrategier - superkids
Det er viktig å ha fokus på de sårbare barna, som trenger å bli sett. Noen foreldre prioriterer rus, voldelig samliv eller ivaretar egen psykisk uhelse/ indre prosesser. Deres barn utvikler overlevelsesstrategier for å ivareta foreldrene og seg selv. Jo mer de bruker av krefter på overlevelse, jo mindre krefter får de til egen utvikling. Overlevelsesstrategier hos barn innebærer overdreven tilpassning, aktiv ytende superkid, omsorgsgiver, passiv innadvendt/ fortapt. Superkids får belønning for å være flinke, og får anerkjennelse av foreldre og andre voksne, fordi de lever opp til voksnes forventninger. Små omsorgsgivere er svært bekymringsfullt, fordi de stopper egen utvikling: «Din jobb er å ta deg av den voksne».
Utagerende barn kan være aggressive(en indre tilstand eller stimuli kan provosere), destruktiv, urolig, klovn. Aggresjon er signaler det barnet må lære å tåle å bli ivaretatt ift egen smerte: «nå har du det vondt».

Overlevelsesstrategier kan kobles til tilknytning.
Foreldrefunksjoner

Viktige foreldrefunksjonerer er ifølge Kari Killen:  å oppfatte barnet realistisk er avgjørende foreldrefunksjon, realistiske forventninger om de behov barn kan dekke, - realistisk forventing til barnets mestring,  prioritere barnets behov, empati med barnet. Når barnet får hjerneutvikling som «hakker» er det især foreldrefunksjonene empati og å prioritere barnas behov fremfor foreldrenes som skal bedres, understreker Killen.

Ulike tilknytningsmønster
-Alle barn knytter seg til omsorgspersonene, uavhengig av hvordan de behandles, påpeker Killen. Men de utvikler ulik type tilknytning. Bowlby har forsket på tilknytning og utviklet redskaper for å observere tilknytning i samspill mellom foreldre og barn. Behandlingspersonell vet mye om tilknytning ved atskillelse og gjenforening, de observerer mønstre i disse situasjonene.Kvaliteten av tilknytning kan observeres, og barnehagepersonell kan kompensere for utrygg tilknytning, presiserer Killen.

Parallellt med utvikling av tilknytning, utvikler barn en indre arbeidsmodell, de utvikler positive eller negative forventninger basert på opplevelser hjemmefra. Offentlige hjelpere må identifisere hva vi må komplettere eller kompensere ift tilknytning, mener Killen. Sårbare barns personlige utvikling må foregå i nært samarbeid med støttespillere og må være et teamarbeid i barnevernstjenesten.

Tilknytningsteori er ikke enbenet, men forutsetter et helhetlig blikk og teori; systemisk, psykodymamisk, kognitiv og teori om personlighetsutvikling. Man må arbeide med å integrere hjerne- og traumeforskning for å nyansere og bekrefte tidligere arbeidshypoteser, mener Killen. Sårbare barn trenger kompenserende tilknytning og da må vi vite hva de trenger.

Utrygg eller unnvikende tilknytning
Trygg tilknytning: barnet beskyttes og kan regne med beskyttelse fra omsorgspersonene
Unnvikende tilknytning: fysisk ivaretakelse kan være tilfredssstillende, men ikke nær følelsesmessig tilknytning, viser ikke følelser
Utrygg tilknytning: uforutsigbar, tilgjengelig- ikke tilgjengelig skifter
Barn i risiko for omsorgssvikt har et blandet mønster for tilknytning eller Disorientert- disorganisert tilknytning.

Komplekse traumer
Barn som utsettes for komplekse, gjentatte traumer opplever at det er ingen måte å unnslippe på, fordi de foregår i familien. Foreldrene oppleves skremmende og styrende for barna. Barna utvikler begrenset kontakt med følelsene sine. Barn med sikker tilknytning lærer å regulere følelser. Barn med utrygg tilknytning legger lokk på følelsene.
Intervensjon må være basert på et grunnlag – ikke basert på atferd. Barnets indre modeller(working model of Child) som er destruktive må avlæres. Observasjonsmetode som kan benyttes er: Care-index; Killen.

Relasjonsfokusert intervju innebærer å undersøke foreldrefunksjoner. Man ser, hører og speiler foreldre og behandlingen begynner fra første dag i kontakten. Man stimulerer foreldrenes mentaliseringsevne, fremhever Killen. Det handler om å se barnet og reflektere over hvordan barnet har det?

Anerkjenn foreldrene
Det foregår parallelle prosesser ved at vi som hjelpere bekymrer oss for barnets situasjon, samtidig som vi gir foreldrene en opplevelse av relasjonen hjelpere og foreldre. Gi foreldrene positive opplevelser av det å bli sett, anerkjent som forutsetning for å gjøre foreldrene bedre i sin omsorgsutøvelse. Det er viktig å vektlegge å trygge foreldrene i et samarbeid om barnet.

Presentasjonen til Kari Killen kommer snart.
Øvrige presentasjoner vi har mottatt  finner du nederst i saken.


Barn som pårørende
Lise Rasmussen intervjuet ungdommer fra Pårørendesenteret i Stavanger som dramatiserte og tegnet hvordan man kan få tilgang til egne erfaringer på alternative måter. Tablået ble arrangert på Mot til å se - konferansen i slutten av januar.

Multisenterstudien- hva sier barn om hjelpen de får?
Kristin Stavenes, psykiater og PhD kandidat Nordlandssykehuset snakket på Mot til å se konferansen om funn fra Multisenterstudien hvor barn og foreldre som pasienter ved seks ulike sykehus svarer på om og hva slag hjelp de har fått ved foreldres sykdom- en viktig studie å lære av..

Krysskulturelle barn - hva trenger de?
Judith van der Weele, psykologspesialist med erfaringer fra egen oppvekst i Asia snakket på Mot til å se- konferansen om hvordan vi møter krysskulturelje barn og voksne i samtaler.
- Våre spørsmål setter lyskasteren på hva vi gir fokus i møtet.
- Vår lyskaster utvider eller begrenser folks identitet.
- Det er utfordrende å ikke kunne majoritetskodene.
- Behovet for tilhørighet inkluderer også hvordan vi forholder oss til andre også ift hudfarge- er vi nøytrale?...
- Assimilering; å være som flertallet kan gi psykisk uhelse
- Hvilken pris betaler en for å assimileres og være en del av " en flokk"- være en del av miljøet og majoriteten, spør van der Weele.

Hva slags identitet kan krysskulturelle barn utvikle?
Psykologspesialist van der Weele forklarer at Identitetsbildet kan ta flere veier;
- integrere( både - og tilhørighet)
- assimilere ( glemme opphav) 
- marginslisere( tilhøre kun en gruppe)
- isolere( ikke tilhøre en flokk)

-For krysskulturelle barn er det viktig å treffe andre barn med erfaring fra levd liv i en annen verden
- Indirekte kommunikasjon er mer vanlig i andre kulturer( omskrivning eller bagatellisering), forklarer psykologspesialisten.

Problemer omtales ikke direkte
-Det fins kulturer der man ikke omtaler problemer direkte, men man kan bruke følelser- dvs man kommuniserer nøytralt ved konklikter- forklarer van der Weele.

Homogenitet eller diversitet?
- Homogenitet er oppskrytt- du er mange ting", sier van der Weele. Autentisitet er å være den du er, avslutter psykologspesialist Judith van der Weele.

PRESENTASJONER:
Torsdag 26.januar 2017:

Kari Killen: Yutube Foreldrefunksjoner og tilknytning, omsorgssvikt
https://www.youtube.com/watch?v=_jMNcjO_EgQ .

Liv Sand; Sykt perfekt- kroppsidealer, spisevansker og nye trender blant unge

Helle Lindgaard: Barn som vokser opp i familier med rusproblemer, plenum 26017, avslutningsforedrag.

Siri Gjesdal: BarnsBeste, Barn som pårørende

Sideseminar A: Familie for føste gang, Nurse-Familly Partneship:
Bente Høgsmo og Tine Gammelsgaard Aaserud.

Sideseminar C: På hjemmebane- foredlrestøttende tiltak
Nina Hurlen, Elisabeth CH Pettersen, Eva renate Nesheim .

Sideseminar D: Organisering av Barn som pårørende arbeid ved Stavanger Universitetssjukehus, - utviklingstrekk og integrering av ny kunnskap.
Gro Christensen Peck, Stavanger Univiersitetsssykehus.
 
shutterstock 230079736%5b1%5d family taking a break on a meadow
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies