Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
22.09.2015
Marit Vasshus

Hvorfor hjelpe familier i rusbehandling?

Familier, barn og pårørende er berørte og belastet av å ha rus i sine nære relasjoner, sier Anne Schanche Selbekk, sosiolog og PhD.kandidat ved KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter.
Hun hadde innlegg på Rop-seminar på Jæren 16.september i regi av Jæren DPS, i samarbeid med Rogaland A-senter, Klepp, Hå og Gjesdal kommuner.

Partner er minst like belastet som den drikkende, somatisk og psykisk, fremhever Selbekk. Studier fra USA viser at pårørende har en bruksrate på helsetjenester som er fire ganger større enn i allmennbefolkningen (Lindgaard 2012) og det er risiko for fremtidige belastninger.

Familieorientert rusbehandling virker
Hvorfor hjelper det å hjelpe familien? Spør Selbekk og svarer: 
•Det hjelper den som ruser seg 
•Det hjelper i forhold til å bedre familiefungering og relasjonene innad i familien
•Det hjelper i forhold til pårørendes behov for sin egen del
•Det hjelper i forhold til å stoppe generasjonsoverføringer 

Hvem eier rusproblemet?
Jeg, familie, nettverk og samfunnet påvirkes, fordi det gjør noe med relasjonene mine, og det foregår over tid, oftest mange år, fremhever Selbekk.

Reintegrering
Det er to måter å gjenopprette intimitet i familier som preges av et avhengighetsforhold, forklarer Selbekk:  det er å gjenopprette eksisterende relasjoner og det er å skape nye relasjoner

Familieinvolvering som anbefalt praksis
Nasjonal faglig retningslinje IS-2219 ”Nasjonal retningslinje var ute på høring i vår: ”Familie og nettverk bør involveres i behandling, etter samråd med pasient”. Det er en sterk anbefaling og det er klart at fordelene veier opp for ulempene, påpeker Selbekk.

ROP-retningslinjen 
ROP- retningslinjene fremhever følgende:
•Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det
•Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet
•Nære pårørende (voksne og barn), bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker 

Hvem bor pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sammen med?
Kartlegginger viser følgende resultat: 
53% bor sammen med noen, 28% gift/samboer, 11% bor med ektefelle/samboer+ barn, 10% avkvinnene+ 2 % av mennene aleneomsorg for barn, 2% avkvinnene og 3% av mennene bor alene, men har samvær med barn. 

Undersøkelsen gjaldt et utvalg på 4115 pasienter. (Osborg Ose, S., & Pettersen, I. (2013): Rapport polikliniske pasienter i TSB 2013.

I 20% av sakene var det samarbeid med pårørende. 8% av pasientene har mottatt samtaleterapi der pasientens nærmeste familie er involvert.

Hvem bor brukerne i kommunene sammen med? 
•7% av brukerne (787 av 11372 brukere på landsbasis) har registrert omsorg for til sammen 1176 barn
•43% av disse kontakt med barnevernet
•21% av disse svært dårlig funksjonsnivå

Sprik mellom teori og praksis?
Hvorfor er det vanskelig å få til et familieperspektiv i behandling? Spør Schanche Selbekk.
Hun sier et det er Stor forskjell mellom institusjoner. Og det er  
sprik i antall pasienter som bor sammen med noen og familieinvolvering i behandling innen TSB.. Videre er feltet kritisert internasjonalt for ikke å handle på kunnskapen vi har.

Hva er muligheter i praksis?
spør Schancjhe Selbekk og svarer;
• vi sier det er viktig i TSB, men at vi bare i varierende grad lever opp til det”
•”..tyngdekraften virker i retning av tilnærminger til enkeltpasienter i behandling
•”…institusjonen snakker om viktigheten av familieperspektivet, men i praksis er det ikke lagt til rette for det, de faktorene som virkelig presser på fordrer andre tilnærminger

Organisatoriske utfordringer 
Selbekk fremhever faktorer som er til hinder for å involvere familien i behandling innne tverrfaglig spesialisert rusbehandling;
•Individualfokuset, diagnose, •«polking/telling»,Ttden det tar å organisere familiesamtaler; 80% av jobben foregår FØR familiesamtalen. 

Dilemma i brukermedvirkning
•Pasienten ønsker ofte ikke involvere familier og begrunner dette med at «Dette er mitt problem». «Familien min må ikke belastes mer nå». «Barna har ikke merket noe». Behandler sitter samtidig og vet noe om : Forebygging for neste generasjon og at Rus påvirker hele Familien.  Terapeuten vet at i familiebehandling er det til hjelp å snakke om rusens virkning på den enkelte i familien.

Dilemma
Pasientrettigheter bidrar også til hvordan et tilbud utformes; minner Schanche Selbekk om:Gjennom å gi pasientene større rett og mulighet til å definere formatet på egen behandling, så er det også flere som definerer familie vekk, fordi det er for ubehagelig”(fagleder TSB).

Barn som vokser opp med rus i familien påvirkes:
Selbekk har snakket med noen av disse: en gutt i begynnelsen av 20-årene sier følgende; ”Jeg trodde det var min feil. Det var godt når far fortalte hvorfor det har blitt slik." Guttens far var avhengig av medikamenter gjennom hele sønnens oppvekst. Da faren var innlagt på døgnbehandling ble det  gjennomført familiesamtaler.

Rusproblemer eies ikke bare av den som søker hjelp eller er henvist til rusbehandling, minner Gunvor Grødem Ammodt om. Hun er familieterapeut ved Rogaland A-setners poliklinikk. Partneren lever i problemene med rusmisbruker daglig, og disse involveres ofte ikke i behandlingen. Det er viktig å invitere disse til et nøytralt sted, fordi familiens kommunikasjon er ofte fastlåst eller fraværende ved mangeårig rusproblematikk.

Terapeuter kan bevisstgjøre pasienten på relasjonene i familien, ved å tegne genogram som viser hvem i familien har rusproblemer og relasjoner, og jobbe med hvordan pasienten forholder seg til familien i behandling. Man kan invitere betydningsfulle andre inn i første behandlingsmøte, sier familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt, Ved Rogaland A-senters poliklinikk.’

Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 
Sosiolog og PhD kandidat Anne Schanche Selbekk Selbekk fremhever en rekke faktorer som har betydning for familieinvolvering i rusbehandling:
•sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus-og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse
•vektlegge familievennlige behandlings-og servicefasiliteter
•starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 
•kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 
•lage sikkerhets-og trygghetsplaner for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt
•lage reintegreringsplaner for å reparere relasjoner eller bygge nye relasjoner
•legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov
•tilby eller sikre oppfølging av og tilgjengelighet for det enkelte barn og pårørende, alt etter situasjon og behov
•sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme 

Selbekk har intervjuet klinikere i tverrfaglig spesialisthelsetjeneste , og en terapeut sier at ”jeg tror veldig mye av hinder for familieinvolvering  har sammenheng med individuelle henvisninger og at familieintervensjon er noe man må forhandle seg frem til etter at man har begynt i behandling.”
2015 rop anne gunvor 160915
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies