Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
16.05.2018
Marit Vasshus

Hva vet vi om ungdom og vold- og hva gjør vi?

Hva kommer det av at ungdom bruker vold og hva kan vi gjøre? spør Inge Nordhaug, RVTS Vest. Han holdt innlegg på Grunnkurs rus i går på Høgskulen på Vestlandet, Haugesund i regi av Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, Helse Fonna og KoRus vest Stavanger.
Nordhaug viser til en bok av forfatter Zeshan Shakar. Han skriver nyansert om oppvekst og vald og multikuturell identitet . En god multikulturell identitet, er en god kulturell kapital, fremhever Nordhaug. («Tante Ulrikkes vei»; Zeshan Shakar.)

Tema ungdom og vold er vanskelig å undersøke, fordi det foregår oftest i det skjulte, men tendenser og frekvenser går i bølger, opp og ned. Risiko for drap i Norge er 0,5 personer av 100 000. Partnerdrap er lav i Norge, fordi vi har få drap. Vi lever med andre ord i et svært trygt land, et av de sikreste land i verden, fremhever Nordhaug.

Statistikk kan brukes ut fra perspektivet til den som har et bestemt mål eller perspektiv som en vil  fremheve. Også politisk kan statistikk brukes på en måte som kan være misvisende.

Forekomsten av ungdomsvold hadde en markant nedgang i perioden 2007- 2015. Den ble halvert for både gutter og jenter i alderen 18- 20 år, som forteller at de har brukt fysisk vold i løpet av det siste året. Blant guttene fant forskerne en nedgang fra 23 til 13 prosenten, mens de tilsvarende tallene for jentene var på 24 og 12 prosent. Bak tallene skjuler det seg en rekke forskjellige typer voldshandlinger. Funnene bekrefter tidligere internasjonale studier som også viser en nedgang i omfanget av voldsutøvelse blant ungdom.

I samme periode gikk alkoholkonsumet ned og faren for å bli utsatt for vold i hjemmet gikk ned i samme periode. Ifølge forskere er det en klar sammenheng mellom rusbruk og nedgang i ungdomsvold.

Er det forskjell på jenter og gutter?
Mens gutter utøvet vold mot fremmede, ser det ut til at jenter utøver vold i vennegjengen, men disse forskjellene minker også, fremhever Nordhaug.
Likevel er det slik at flere ungdommer plages av foreldrenes rusbruk, enn det er foreldre som plages av ungdommers rusbruk, påpeker Nordhaug.
Den som utsettes for seksualisert vold før fylte 18 år, har 37 prosent større sjangs for å bli utsatt for voldtekt som voksen. Ifølge Nordhaug er det viktig å huske at voldsrisiko er nesten aldri bare knyttet til egenskaper hos en person.

Hvorfor utøver noen ungdommer vold?
Individ og miljø henger sammen, men man kan være født med stor sårbarhet. Alle barn er forskjellige med ulik epigenetikk og temperament. Men å leve med store miljøbelastninger i fosterstadiet kan gi store konsekvenser for barnets utvikling. En av tjuefem gravide utsettes for vold i svangerskapet, og det fortsetter etter fødselen. En gravid kvinne som utsettes for psykisk og fysisk vold, skiller ut stresshormoner som overføres til fosteret, og påvirker dette på negative måter.

Å leve i et risikomiljø
Å leve i et risikomiljø kan gi ulike konsekvenser for barnet. Fattigdom, isolasjon og lite nettverk, har betydning fordi det er mange mennesker som til sammen bidrar til barnets utvikling og beskyttelse gjennom oppveksten. Hvis familien dessuten gir lite sosial støtte, og snarere demper barnets utvikling blir det hemmet i sin utfoldelse og det kan få konsekvenser både for både sosial, kognitiv og emosjonell utvikling og regulering.

Barnet utvikles optimalt når det opplever  trygge, forutsigbare foreldre, omsorgspersoner og andre voksne som ser og anerkjenner barnet og forholder seg aktivt til barnets ulike utviklingsbehov.

Orkidebarn
Noen barn har en sårbarhet, som gjør at det skal lite til før barnet reagerer på situasjoner og erfaringer. Mens for andre barn skal det mye til før de opplever stress. Når en føler seg truet, kan det skade evnen til å regulere egne følelser, fremhever Nordhaug. Alarmsystemet kan være hypersensitivt og traumatisert, fordi barnet ikke opplever den voksne som er til stede som regulerende ift følelser. Dermed lærer ikke barnet å regulere egne følelser adekvat og det kan hemme barnet i videre utvikling og sosialt samvær med andre, og det å knytte seg nært til andre jevnaldrende eller voksne medmennesker. Tillit til seg selv og andre mennesker, og trygghet på seg selv og andre har betydning for vekst og utvikling for å få ut eget potensiale som medmenneske og samfunnsborger. Rus kan bidra til å forstyrre regulering og personlig utvikling både sosialt, kognitivt og emosjonelt. Og regulerende atferd utvikles i nær kontakt med omsorgspersoner.

Førskoleinnsats lønner seg
Forskning viser at det er de tre første leveårene, som gir størst uttelling i å «investere» menneskelige ressurser og innsats for å bidra til barns utvikling. Det er mer krevende og forutsetter regulerende voksne, dersom innsats settes inn senere i skolealder. Hvordan kan vi dekode det vi ser, og hjelpe foreldrene? Spør Nordhaug.

Tilstrekkelig bemanning i barnehager, helsestasjon- oppbygging og foreldrekurs kan bidra til å ivareta barns muligheter for adekvat utvikling og emosjonell og sosial regulering for å håndtere eget liv på en adekvat måte, avslutter Inge Nordhaug.

Nordhag henviser til litteratur:
NOU:2017:12»: Svik og svikt- Barnevoldskommisjonen.
Kva er vi, kva gjer vi? Inge Nordhaug.
 
15/05/2018/ Marit Vasshus
 
2018 inge nordhaug rvts vest
2018 elisaabeth nordhus lied
2018 sven gustavsson
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies