Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
22.11.2011
Marit Vasshus

Graviditet og rusbehandling

- Det er viktig å se rus i et familieperspektiv, i et relasjonelt perspektiv, sier Anita Aniksdal, klinikksjef ved Rogaland A-senter. Det er videre en god påminnelse å være ydmyk i forhold til hvilke mulige sammenhenger det er mellom graviditet og rusbruk.
Klinikksjefen foreleste 18.november for 100 deltakere fra kommuner i Rogaland, på et arrangement i regi av Fylkesmannen,  i samarbeid med Kompetansesenter rus Stavanger.

Aniksdal minner også på at samfunnsforhold spiller inn i forhold til rusproblemer hos gravide. Og når fagfolk skal samarbeide med gravide kvinner med rusrelaterte vansker, må det gjøres slik at tiltaksiveren vår ikke gjør vondt verre, sier psykologspesialist Aniksdal.

Skader på barna
Hun forteller også om noe som vekket hennes oppmerksomhet på tematikken; et møte på en institusjon i Litauen hvor mange barn som hadde vært utsatt for alkohol i svangerskapet var samlet på ett sted. Hun fikk se konsekvensene av FAS, føtalt alkoholsyndrom og det var en sterk opplevelse. Alkoholbruk i svangerskaper en betydelig fare, særlig når konsekvensene er føtalt alkoholsyndrom, sier Aniksdal.

Ingen mødre ønsker å skade barnet
Graviditet er en tilstand som gir mange endringsmuligheter. I behandling skal vi  sammen med den gravide rusmisbrukende kvinnen fokusere på tilknytning mellom mor og det kommende barnet. Denne tilknytningen som oppstår her kan ha avgjørende konsekvenser for relasjon mellom mor og barn etter fødsel.

- Vi må huske på at ingen mødre ønsker å skade sitt barn. Aniksdal hørte på konferansen Rusen og Barnet, Sandefjord 2011 en mor fra England med FAS barn si; ”I didn`t plan this”, og hun fortalte at hun i familien var vant med gin & tonic og at dette fortsatte i svangerskapet. Kulturperspektivet har selvsagt også betydning mht å begrense rus i svangerskapet.

spebarn-400

Foreldreevnen
- Det er viktig å skille forholdet mellom rusmisbruk og omsorgsevne. Foreldreevnen som er intakt i forhold til omsorg, er betydningsfull for barnet. Men rusmisbruk i svangerskapet kan få fatale konsekvenser for barnets utvikling med hensyn til både læringsevne og atferd.

For gravide rusavhengige kvinnene som kommer til behandling, så kan deres vansker inndeles i 3 områder/søyler:
-egen oppvekst/ generasjonsoverføring
-egen ruserfaring
-graviditetspsykologi

Hvordan påvirker kvinnens omsorgserfaring i oppveksten hennes rolle som omsorgsgiver og mor? Hvordan påvirker belastninger i oppveksten fremtidig omsorgsutøvelse?  Og hvordan få frem kvinnens gode omsorgserfaringer, erfaringer som kvinnen kan bruke i sin fremtidige omsorgsutøvelse.

Fokus på ny rolle
Ifølge psykologspesialist Aniksdal er hensikten med rusbehandlingen å sette kvinnen i følelsesmessig stand til å ta imot sitt ufødte barn.  Behandlingen har som mål å stimulere kvinnen til å bli opptatt av å forberede sin nye rolle som mor og omsorgsgiver. En del kvinner gjenopplever gjennom dette fokuset egen oppvekst med omsorgssvikt, noe som for mange er en sterk emosjonell opplevelse. Terapeutene skal være oppmerksom på og nysgjerrige på hva kvinnen tenker og føler i denne tiden. Ifølge Aniksdal kan en del av de kvinnene som er innlagt mangle ”den psykologisk forberedelsen” til fødsel/morsrollen. Noen kvinner har psykiske vansker og står i et emosjonelt kaos som de trenger hjelp til å bearbeide før deres oppmerksomhet knyttes mer til graviditet og kommende omsorgsoppgaver.

Behandlingen ved Rogaland A senter ved team knyttet opp til behandling av gravide er tiltak med vekt på å øke mentaliseringsevne. Målet er å øke evnen til å forstå barnets følelser og øke evne til mental sensitiv tilstedeværelse for barnet.

Forskning
Forskning utført av overlege Nordli på Borgestadklinikken, viser funn som tyder på at jo lengre kvinner er innlagt på tvang ved 6.2a, jo høyere fødselsvekt hos barnet. Varighet av opphold, sammen med økt kvalitet i behandling er to faktorer en antar er av betydning for vektøkningen.

Fokus på samspill mor-barn
Når kvinner legges inn uten samtykke, vil den første tiden brukes til motivasjon. I denne fasen skal moren både jobbe med tvangsplassering og med rusfrihet- dette er svært krevende.

Deretter jobber en med kvinnen for å forberede morsrollen og samspillet med barnet. Målet er at mor og barnet skal klare seg ut av en sårbar livssituasjon.

Kvinnens nettverk har betydning, økonomi, og partnerstøtte er viktig. Når det gjelder voldelige samliv, så er kvinner som har voldelige partnere redde, og dette hemmer og reduserer deres evne til å utvikle god omsorgsevnen og relasjonen til barnet. Det fremholdes derfor for eksempel av Lars Smith, at voldelige fedre som forstyrrer utviklingen av omsorgsevnen hos kvinner/mødrene ikke bør ha besøksrett til barna. Smith fremholder det er like skadelig for barnas utvikling å være vitne til vold rettet mot mor, som å oppleve vold rettet mot seg selv.

Barn som er vitne til vold
Å være vitne til vold eller erfare vold gir økt sårbarhet. Aniksdal viser til Lars Smiths artikkel ( se nedenfor) om konsekvenser for barn og barnets mor ved en voldsutøvende partner: Selv om et lite barn ikke har vært utsatt for direkte mishandling eller overgrep, vil det å ha vært vitne til vold utvilsomt være skadelig og representere en betydelig risiko for å utvikle desorganisert tilknytning. Desorganisert tilknytning i tidlig barnealder gjør barnet  mer sårbart for å utvikle senere psykopatologi, særlig når desorganisert tilknytning forekommer i kombinasjon med andre risikofaktorer.

Ifølge Smith kan vold i familien også betraktes som et angrep på kvinnens omsorgsfunksjoner (Solomon og George, 2000) og berettiger av den grunn ofte tiltak. Vold kan skade foreldrens fundamentale omsorgsfunksjoner, som det å være nær og trygghetsregulerende overfor barnet. Vold gjør omsorgspersoner redde og denne redselen kan vekkes spesielt i omsorgssituasjoner. Omsorgspersonens frykt kan lett aktivere frykt hos barnet. Foreldrenes frykt kan også gjøre det vanskelig for dem å trøste og trygge barnet. Vold kan dessuten gi traumereaksjoner som dissosiasjon og nummenhet, og representerer derfor et angrep på kvinnens mulighet til å se barnet og vurdere fysiske og psykologiske farer som det kan være utsatt for. Vold kan føre til reaksjoner som depresjon og angst og således være et angrep på omsorgspersonens mulighet for å være mentalt og emosjonelt til stede for barnet og sensitiv i samspillet (Lyons-Ruth & Jacobvitz, 1999).

Utvikling av evne til tilknytning og omsorg er et vesentlig element i behandlingstilbudet for gravide kvinner med rusproblemer som er innlagt ved  døgnavdeling ved Rogaland A-senter.

Hjemmetjenester
Et gravideteam med lege, helsesøster og psykologspesialist følger kvinner, alle disse har spesialkompetanse på gravide med rusproblemer. Kvinnen får tilbud om oppfølging i hjemmet etter fødsel. Da vil man ved å kunne jobbe med å stimulere samspillet med barnet, få mulighet for å utvikle god tilknytning mellom mor og barn.

Lovverk
Rogaland A-senter tar imot kvinner som både kommer frivilling, eller uten eget samtykke ( 6.2a eller 6.3.). Norge er antakelig eneste landet med en slik lov, og for mange land er en slik lov urealistisk.

Litteratur:
Foreldreskap og biologi: Vektlegging av biologisk tilhørighet i Barnevernssaker, Lars Smith.Spiller biologien noen rolle? Kommentar til åtte anbefalinger. Innlegg på Litteraturhuset mandag 7.februar 2011.

Bjørg Hjerkinn, lege og doktorgradsstipendiat ved ARA, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA),  Sørlandet sykehus HF.
anita-aniksdal-400
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies