Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
14.12.2018
Mait vasshus

Fedre og fødselsdepresjoner- det handler om relasjoner

Psykologspesialist PhD Svend Aage Madsen, Danmark og spesialrådgiver, jordmor og PhD Kristin Håland, snakket 5.desember om fedre og fødselsdepresjoner på fullbooket kurs i regi av KoRus vest Stavanger.
Håland, KoRus sør snakket om farsroller: Sammensatt og utfordrende: God far, voldsutøver og deprimert?
Kristin Håland foreleste fra egen forskning om mødre utsatt for vold i svangerskapet og om intervjuer med fedre som har utsatt sin partner for vold. 10,4prosent fedre er deprimerte mellom 1. trimester og barnets første leveår (Poulsen & Bazemore, 2010).

Fedre reagerer annerledes ved følelsessmerter
Fedre reagerer imidlertid på andre måter når de har følelsesmessig smerte, ikke med tristhet og innesluttethet, menn reagerer oftere med sinne, selvdestruktivitet, mental flukt, stoffbruk, spilleproblemer, søvnproblemer, kvinnejakt og arbeidsnarkomani (Martin 2013). I følge NOU om Svikt og Svik er det flest menn som utøver vold mot barn og mange av disse er selv mishandlet som barn. Håland intervjuet fedre som hadde utsatt sin partner for vold i svangerskapet. Hun fikk kontakt med disse gjennom ATV. I følge ATV har menn som utøver vold fant en at 7 av 10 menn oppfylte kriteriene for minst én psykisk lidelse. I sin forskning fant Håland at fedre som utøver vold opplever hjelpeløshet, har mange tanker om hva de ikke ønsker å gjøre, men ikke så mange gode forbilder.

Fedres tilknytning til spebarn og småbarn
Svend Aage Madsen har forlest på KoRus – konferansen «Mot til å se- evne til å handle» tidligere. Han er psykologspesialist PhD og forskningsleder på Rigshospitalets fødselsklinik i København Denne gang snakket Madsen om fedres tilknytning til spebarn og fedres depresjon i forbindelse med fødsel og spebarnstid og om bruken av screenings- instrumenter for å avdekke depresjon hos fedre.

Det handler om foreldreskapet
Hvordan oppdage depresjon hos foreldre før barnet fødes? Madsen viser til at noen fedre får det dårlig ved spebarns fødsel og barnets tidlige leveår. Alle tror dette er knyttet til vanskelige følelser og komplikasjoner som bare tilskrives enkelte kvinner, knyttet til hormonspeilet uten sammenheng med foreldrerollen.
-Men det handler om foreldreskapet – det å bli foreldre som en etterfødselsreaksjon, understreket psykologspesialisten. Dette er viktig å oppdage før fødsel at forelderen har en dårlig psykisk tilstand. Tanker om det å bli far, bekymring, angst og depresjon likner tilsvarende hos kvinner, fremhever Madsen.

Fedre har i liten grad vært inkludert i familierelasjonene
Madsen fremhever at det har vært lite forskning med fokus på fedre og at disse ofte fremstilles som et problem, ikke en støtte for familien.
Danske nasjonale forskrifter frem til 2009 inkluderte ikke fedre som omsorgspersoner. Fedre var ikke inkludert i mor-barn relasjonen hverken i nasjonale retningslinjer eller i faglig tenkning for øvrig. Behandlere manglet perspektivet som orienterte seg mot hele familien. Menn ble sett på som en fremmed som kommer inn i familien, uten å bidra i relasjonene mellom barn og foreldre. Madsen fremhever at menn ikke er et problem, men kan ha et problem.

Siste ti-året har inkludert forskning på fars bidrag og innflytelse på mor-barn relasjonen. Forskning viser at over 30% danske menn ikke blir fedre og 25% får ikke egne barn. Dette er store samfunnsendringer. Flere kvinner enn menn har høyere utdanning, og er økonomisk uavhengige.

Menn er mer emosjonelt avhengige av partner, og snakker fortrolig med partner. Kvinner har flere i nettverket å snakke om relasjonelle vansker med, de har flere enn partneren å dele med. Kvinner velger gjerne menn med høyere utdanning, de med liten eller ingen utdanning har mindre sjans for å bli fedre.

Tilknytning handler om å være sammen med barna
I velstandssamfunnet fra 1950- 1975 var mange kvinner hjemmearbeidende, mens far gikk på jobb. Etter hvert kom filmer om barn som savnet fedrene som alltid var fraværende og på jobb/ reiser og  savnet skapte smerte hos barna.

Manglende nærvær kan oppleves smertefullt for barnet, påpeker psykologspesialist Madsen. Den som er sammen med barnet er den barnet knytter seg til. Fedre kommer etter hvert på banen og utvikler tilknytning til barna, men det er ofte når mor ikke er på banen eller til stede. Å bearbeide følelser og det å være omsorgsfull far/farsrollen er nytt. Etter hvert kom det en markant økning i tiden fedre er sammen med barna sine.

Relasjoner, fedre og livet etter fødsel er ikke inkludert i danske nasjonale retningslinjer før 2009, ifølge Madsen. Samtidig var danske fedre til stede ved 95% fødsler. Fedre var forbudt på fødestuene frem til 1979. Nå er det et familieanliggende å være til stede ved fødsel. I perioden 2009-2013 i danske nasjonale retningslinjer tematiseres mannen, tilknytning, familie, mødre og fedre screenes også for fødselsdepresjon.

Psykiske reaksjoner
Patologiske psykiske reaksjoner inkluderer:
-          Angst (ikke nødvendigvis knyttet til fødsel og foreldrerollen) og relasjoner
-          Belastningsreaksjon (ikke knyttet il relasjon)
-          Fødselsdepresjon, en lidelse som har med relasjoner å gjøre
Etterfødselsreaksjon er et bedre begrep en fødselsdepresjon, mener Madsen. Perinatal depresjon forekommer før fødsel.

Kvinner og fødselsdepresjon
Utbredelse av fødselsdepresjon etter fødsel, er forekomst 10%-14%. Større hyppighet av depresjonssymptomer under graviditet.
Foreldredepresjon som forstyrrelse av foreldredannelsesprosessen
En foreldredannelsesprosess som forstyrres – relasjonen forstyrres:
-          I bearbeiding av omsorgserfaring
-          i utvikling av indre bilder av barnet/inngå i relasjon til barnet
-          Ghosts in the nursery («spøkelser i barnerommet/egne oppveksterfaring med omsorg)

Ifølge Madsen er det flere nivå å vurdere fødselsdepresjon ut i fra; både individuelt (tilstander hos en person), opplevelse av barn og samspill, erfaring med nære relasjoner kan være utløsende forhold.

Fødsesepresjon som sterk reaksjon på å bli foreldre
Fødselsdepresjon er en sterkt psykisk reaksjon på det å bli foreldre før, under og etter fødsel. Det er en overveldende endring i livet. Opplevelsen av bundethet og ansvar kan være overveldende, understreker psykologspesialisten. Foreldre danner seg indre bilder av barnet som barn, relasjonen til barnet, seg selv som far.

Egne erfaringer med tilknytning
Forelderens egne erfaringer med tilknytning kan handle om følelse av svik og tomhet. De kan trenge å bearbeide egen erfaring med omsorg: egen tilknytningshistorie, egen mor som mor, egen far som far, seg selv som barn. En slik bearbeiding kan hindre fødselsdepresjon (Ghosts in the Nursery) som forstyrrer relasjonen til barnet.

Fødselsdepresjon på forskjellig nivå, en indre smerte, følelse av forlatthet, svikt og savn som kommer opp, en blir konfrontert med barndommens følelser.
Ifølge Madsen blir menn lettere oppdaget/diagnostisert for noe de gjør/ en atferd- enn for hvordan de har det.

Hvordan påvirket fødselsdepresjon foreldrenes atferd?
Langtidseffekt (problemer senere i livet). 60% viser ikke noe, men er vanskelig å identifisere. Kan få effekt, gjøre forebyggende arbeide for barnet og lindrende arbeid for foreldrene.
Barnets reaksjoner kan være tilbaketrekning, uro, angst, utagering, avverge-reaksjon på belastning, forvirring, flaksende, tidlig modning, sinne, manglende engasjement, mindre lek. Barnet kan se bort, leke mindre, protestere med sosial tilbaketrekking.

Psykose eller personlighetsforstyrrelse mest alvorlig for omsorgsevne
Mest alvorlig er foreldre med psykoser eller personlighetsforstyrrelser, fordi de mangler omsorgsevne, innlevelsesevne og empati, påpeker psykologspesialist Madsen.

Foreldre med fødselsdepresjon kan hjelpes, de har ikke nødvendigvis dårlig omsorgsevne, men de blir forstyrret i omsorgsutøvelsen for en periode, mener Madsen.

Tidlig screening avdekker risiko
Madsen påpeker at screening ikke er diagnoser, men avdekker risiko for om det foreligger diagnoser. Samtaler er nødvendige for å avklare om forelderen har fødselsdepresjon. Screening er viktig tidligst mulig, fordi da er det lett å hjelpe foreldre og det skal lite til for å bli bedre, understreker Madsen.
Madsen presenterte bruk av screenings instrumenterer både Edinburgh postnatal depresjonsskår (EPDS) og Gottlandskalaen brukes i Danmark til å avdekke fødselsdepresjoner. I Danmark screenes 80- 90 % av alle mødre og ca.50% av alle fedre for fødselsdepresjoner. Ved å bruke Gottlandskalene i tillegg til EPDS oppdages flere fødselsdepresjoner hos fedre og en har mulighet til å tilby behandling. Det er ønskelig å oppdage depresjon i graviditeten både for mødre og fedre, for å kunne gi hjelp før barnet er født. Madsen har nylig gitt ut en bok: «Guide til behandling af fædre med fødselsdepression».  Denne ble også presentert på kursdagen.

Samtaler bedrer barnets situasjon
Noen få samtaler er effektivt, det er liten ressurs og liten kostnad for å bedre situasjonen for barnet og familien, påpeker psykologspesialist Madsen.

 
2018 maren l%c3%b8v%c3%a5s  madsen
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Besøksadresse:
Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSE

Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger


TELEFON

51 72 90 00
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie