Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
20.04.2016
Marit Vasshus

Fagdag på Stavanger Universitetssykehus om barn som pårørende

Helse Stavanger, Stavanger Universitetssykehus har vært et foregangsforetak for barn av alvorlig syke foreldre. SUS modellen for rutiner, opplæring og kompetansekrav til barneansvarlig personell er nå implementert som en nasjonal modell
Stavanger Universitetssykehus v/ Gro Christensen Peck inviterte i går til fagdag på SUS med tema barn som pårørende til alvorlig syke foreldre. Den gjelder både pasienter med alvorlig somatisk sykdom, rus og psykisk lidelse. Barn har nå rett til informasjon om foreldres sykdom og konsekvensene av denne, ifølge Helsepersonelloven. Helse Stavanger, Stavanger Universitetssykehus har vært et foregangsforetak for barn av alvorlig syke foreldre. SUS modellen for rutiner, opplæring og kompetansekrav til barneansvarlig personell er nå implementert som en nasjonal modell (se infobrosjyrer på mange språk på nettsiden til BarnsBeste).

Ny forskning om hva barn til veldig syke foreldre trenger
Vi har nå fått ny og bedre kunnskap om barn som pårørende ved foreldres alvorlige sykdom gjennom Multisenterstudien, der 1433 personer er intervjuet, derav ca 500 pasienter/ foreldre og ca 250 barn i alder 8-18 år som pårørende. Studien viser at info- og hjelpebehovene er betydelige og i stor grad udekket.

Lavere livskvalitet 
Barn av psykisk syke foreldre rapporterer om lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldre tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver. Barn og ungdom har stort behov for å snakke om sin situasjon. Mange av dem får ikke tilstrekkelig info til å forstå foreldrenes sykdom og konsekvensene av denne.

Barna opplever det vanskelig å se foreldre lide
Barna rapporterer at det oppleves vanskelig for dem:
- Å se foreldrene lide, og se foreldrenes manglende kapasitet og tapet av sosiale aktiviteter sammen i familien
- Å hjelpe den syke foreldren og som barn måtte i stor grad klare seg selv
- Foreldrenes skiftende humør fra sliten til sur og sint

Barnas råd til andre
- Snakk med andre, gjerne voksne
- Tenk positivt
-Pass på og hjelp din syke foreldre
- Ha god kontakt med familie og egne venner

Trenger prasktisk hjelp hjemme
Familien har stor behov for praktisk hjelp, familievikar- men det finnes nesten ikke! Dette er noe som myndighetene må se på.

Hovedfunn i Multisenterstudien
Spesialisthelsetjenesten og kommunene følger bare delvis opp loven om å gi barn informasjon ved foreldres alvorlige sykdom.
- Helsepersonell har begrenset kompetanse i familiefokusert praksis.
- Det er mangelfullt utviklet kommunikasjon og rapporteringssystem for å ivareta tilbakemeldinger og oppfølging av hindringer med å følge opp loven.

Ha fokus på de som skal leve lenge på minnene, sier Hanne T. Saatvedt, Stavanger Universitetssykehus, Palliativt Senter.

Barna føler seg alene
- Barna til alvorlig syke foreldre føler seg ensomme, sier Øyvor Sønstebø, rådgiver levekår, Bjerkreim kommune.

Mange barn beskriver ensomhetssfølelse:
- «Mamma var lei seg hele tiden, det var jeg også, sier en 6 år gammel gutt.
- Avklar med foreldrene på forhånd, hva vil dere vi skal si til barna?
- Kartlegg og fordel oppgaver i familiemøter- det avlaster familien. Noen i nettverket- som barna er trygge på - kan bidra med å avlaste mor og far for oppgaver og bidra til en stabil og forutsigbar hverdag for barna, eksempelvis hvem kan følge barna på trening?
- Skap «friminutt» fra den vanskelige situasjonen for barn og foreldre.
- Feire hverdagslige gleder, sier Hanne Saatvedt, SUS.

Snakk med læreren
Det er viktig for barna å redusere stress, press og plikter på skolen i en vanskelig livssituasjon i hjemmet med syk foreldre, sier Øyvor Sønstebø, rådgiver levekår, Bjerkreim kommune.

Informer skolen: hva kan skolen gjøre:
- Ved konsentrasjonsvansker i livskriser for barna
- Avklaringsmøte
- Trygg lærer
- Helsesøsters rolle og tilgjengelighet for samtaler med barna
- Kreftforeningen, kan de bidra med info i klassen til medelever, hvis barnet ønsker det?
- Vennesamtaler, skal man arrangere møter med vener for å forklare situasjonen? Der barnet, foreldre og venners foreldre forhåndsavklarer og definerer innholdet)

Hva ønsker barna?
- Å erfare forståelse fra lærer og medelever
- Snakk mye med oss (barna)
- Vi (barna) trenger å lesse problemer over på andre voksne!
- Ta vare på mor og far
- Ærlige svar!

Behov for å bli sett og ivaretatt av skolen, helsepersonell, familie og venner
Helsepersonells kompetanse og refleksjon over barnas situasjon ved alvorlig syke foreldre inne somatikk, psykisk helse og rus har stor betydning avslutter Hanne T. Saatvedt, Stavanger Universitetssykehus.

Hvordan ivareta barn av pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
Hvordan ivareta barn av pasienter ved Rogaland A-senter? Astrid Swan Croucher og Camilla Johannesen, Rogaland A-senter. Det er viktig å lytte slik at barn snakker, og snakke slik at barn lytter sier Croucher.

Sikkerhetsplan
Ved rusproblemer i familien, er det svært viktig å lage en sikkerhetsplan for å ivareta og skape forutsigbarhet for barna, understreker Croucher.

Hvem kan barnet snakket med? Hvem kan barnet ringe til dersom foreldren begynner å ruse seg eller det er uro i familien? Hvem kan barnet være hos for å beskytte seg når det er trengs? Dette er essensielt å avklare med barn og foreldre, sier Astrid Swan Croucher.
 
Du hjelper ditt barn ved….
At han/hun får god, aldersadekvat informasjon om situasjonen til far/mor
At andre trygge voksne rundt barnet ditt har informasjon og at barnet ditt vet hvem det er
Å la barnet ha andre trygge voksne å snakke med (i familien, på skolen, pårørendesenter, helsepersonell o.s.v.)
Å unngå at barnet ditt får informasjon om sine nærmeste fra andre/«fremmede»
 
Hva trenger barna?
Noen å snakke med, som vet om og forstår situasjonen
Noen som kan gi tilstrekkelig følelsesmessig støtte og oppfølging
Noen som kartlegger beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer rundt barnet
Noen som på best mulig måte kan hjelpe barnet inn i gode utviklingsprosesser, på tross av foreldrenes situasjon
 
Hva sier barna?
10 år: Viktig at en voksen på skolen vet
11 og 13år: Vi må i allefall bo i fosterhjem i minst ett 1 år. Mamma trenger tiden for å bevise at denne gangen holder hun det hun har lovet.
13 år: Vi hadde aldri planer, mye kaos. Jeg trodde det var normalt, helt til jeg snakket med kompisen min. De hadde jo en plan for hva de skulle gjøre når tid.
 
Kan vi snakke med barn om «alt»?
Det er en utfordring å lytte slik at barn snakker og å snakke slik at barn lytter
Når vi skal snakke med barn, hjelper det å tenke på at vi er skapt med en munn og to ører. Det betyr at vi skal lytte dobbelt så lenge som vi snakker (Magne Raundalen)
 
2016 sus barn p%c3%a5r%c3%b8raende gro c peck
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies