Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
17.11.2014
Marit Vasshus

Etnisitet, migrasjon og rus

Hva skjer med en person som opplever flukt fra farlige områder, til et liv i eksil, asyl, og frem til intergrering? Hvilke elementer er relevant i møte med hjelpere/ helsevesen for å forstå denne personen? Dette var tema for psykolog Mehdi Farshbaf og Espen Freng, på kurs i regi av KoRus Stavanger torsdag 13. og fredag 14. november 2014.
Det foregår psykologiske og kulturelle prosesser i en migasjonsprosess, og disse prosessene kan også foregå mens man lever med barn eller barnebarn. Mange personer befinner seg i en asylsituasjon og hvordan påvirker dette personen i situasjonen og i etterkant? spør Farshbaf.

Individuelle, kulturelle og kontekstuelle forhold i samfunnet har betydning for personens opplevelse av situasjonen i et asylmottak.

Hvilke faktorer har betydning for hvordan personen opplever en slik prosess fra flukt, eksil, og til opphold i asyl? Hvilke negative faktorer øker risiko for negativ utvikling av psykisk helse og hvilke faktorer beskytter personen og kan gi en god psykisk helse? spør psykolog Mehdi Farshbaf.

En rekke faktorer gir risiko for å utvikle dårlig psykisk helse
Følelsen av å være forlatt/ atskilt fra nær familie, stor uforutsigbarnhet for fremtid, manglende kontroll av situasjon, skyldfølelse, tillitsbrudd ift å bli forlatt av nære pårørende, fremmedhet/ manglende språkforståelse i nytt land, barn er mer sårbare enn voksne, alene uten nettverk, mangel på mening/ hvorfor er jeg her, redsel for de man er atskilt fra- hvordan det går med dem, ukjent fortid som de man møter ikke kjenner, ansvar ift alder, mistro til myndighet/ autoritetspersoner, flukt, tap av identitet på hjemsted, mangel på identitetsmarkører (ting man har tilknytning til), stress.

Hva beskytter mot å utvikle dårlig psykisk helse?
Tilsvarende er det En rekke faktorer ved personen og situasjonen kan beskytte mot negativ helse:Håp og drømmer, å være sammen med nære pårørende under flukt, evne til nære relasjoner, nye muligheter i livet, selvrealisering, en foreldre som viser kjærlighet, tilknytning til foreldre, vitalitet, noen som tar seg av personen/ fysisk beskyttelse, frisk/ god helse, evne til lekenhet, uttrykke følelser som tristhet/ kontakt med følelser, ta initiativ- handle, barn vil få hjelp, barn er fleksible, Norge er et land med muligheter som kan regnes som en beskyttelsesfaktor.

Dublin-avtalen innebærer at asylanter som kommer til Norge som første ankomstland fra hjemsted, blir ikke returnert. Norge håndterer asylsøkere. Men fordi Norge er langt unna, er det få som reiser så langt. De fleste er internflyktninger i hjemland eller sitt eget naboland.

2014-etnisitet-plenum

Arbeidsinnvandring versus beskyttelsesbehov
Fra mange land kommer personer for arbeidsinnvandring; Tyrkia, Sverige, Polen, Canada, USA, Storbritannia, Spania. Mens for andre land som Afghanistan, Sudan, Somalia, Eritrea, Syria kommer mennesker med beskyttelsesbehov. Det er 710 000 innvandrere i Norge, ca 15% inkludert Sverige, Canada og det inkluderer personer som tar utdanning og arbeid her. Norge har 117 000 norskfødte innvandrerbarn. Vi har 80 000 polakker, 40 000 svensker,

35 000 pakistanere. Det viser seg at folk fra Polen og Sverige reiser hjem for å få barn, mens innbyggere som kommer fra Pakistan og Somalia ikke reiser hjem når de får barn.

Drop-out i rusbehandling
Freeland, er navnet på et prosjekt der man undersøkte rusforekomst på asylmottak i Norge ved kriminolog Simen Lund, og samfunnsforsker Espen Freng. Antallet drop-out fra behandling på enkelte etniske minoriteter viste hele 90 prosent p�� BlåKors senter i Oslo 2008. Man antar at en del av disse hadde rusproblemer før ankomst til Norge. I 2012 undersøkte Lund og Freng norske asylmottak som rommer 15 832 beboere i 2013, og der 3798 av disse var barn under 17 år. I asylmottak informerer man ikke om at eksempelvis marihuana er ulovlig i Norge, mens det kan være lovlig i enkelte land, der alkohol kan være ulovlig.

Av 16 182 søknader i 2012, fikk 2648 bosettes, 4365 avslag, ca 3700 ventet på UDI behandling av søknad, ca 5000 klaget til Utlendingsnemda. Man antar at det er ca 18 000 på ulovlig uregistrert opphold i Norge. Myndighetene gir midlertidig opphold i tre år, for tre måneder om gangen. Ved utreiseplikt henter politiet asylsøker innen tre år.

Tilfeller av rusbruk i asylmottak
Ifølge Espen Freng spurte man i undersøkelsen om "Har det vært tilfeller av rusbruk på mottaket? " . 85 prosent svarte ja, resten svarte nei eller vet ikke. Det befinner seg ca 4- 48 personer på et mottak, og disse er svært ulikt organisert. Noen har kjønnsdelte etasjer, og i et mottak hadde man kvinner i første etasje. Dette hindret eksempelvis rekruttering til narkotikasalg.

Hvordan lar det seg gjøre å bruke narkotika når dette er et tabu i familien? Disse ungdommene holder dette utenfor familien, viser det seg.

Har det vært salg av narkotika på mottaket? Der svarte 28 prosent ja, og 58 prosent vet ikke. Det kan skyldes at mottakene ikke er bemannet i helger. For noen asylsøkere er Koranen en beskyttelse for en periode, fordi rusbruk er forbudt for muslimer.

I undersøkelsen spurte man også hvem på asylmottaket som har et rusproblem. 35 prosent svarer at enkelte grupper skiller seg ut, mens 52 prosent svare at det ikke er enkelte grupper som skiller seg ut.

2014-etnisitet-freng-esfaha

Utreiseplikt utløser rusing
Når asylsøker mottar endelig avslag på søknad, viser det seg at utreiseplikt utløser "eksplosjon" i rusing, Man kan ikke se bort fra at rus kan ha vært skjult tidligere i prosessen.

For enslige menn med avslag og unge menn, ga rusing seg større utslag, enn for andre grupper. Kategorisering av rusmidler er ulik i ulike kulturer.

Undersøkelsen etterspurte også om når det oppdages rus, fins det tiltak? 83 prosent av de ansatte i mottakene svarte ja. Tiltakene besto i å være kontrollbaserte, melde politi eller barnevern, hvis det gjelder barn, samtaler ved regelbrudd, henvisning til hjelpeapparat.

Mottakene ble også spurt om: "Øker rusmiddelbruk i takt med varighet av opphold på mottak?" Her svarer 34 prosent, 37 prosent nei, og 29 prosent vet ikke.

Rusbruk øker i ventetiden
For muslimer er rus forbudt (Haram), forklarer Espen Freng. Koranen har tydelige verdiforankring i forbud mot alkohol.  Ved bruk fratrer man sien opprinnelige verdier. Det kan være en sammenheng mellom utvikling av rusbruk og ventetid. Det handler ofte om at rusproblemer eskalerer i takt med lengden på oppholdet og derfor kan videreutvikles til et rusmisbruk. Asylsøkerne kan ha hatt erfaring med rus, men dette øker i ventetiden.

Majoriteten på 37 prosent får ikke er rusproblem, men de kan få utfordringer ift psykisk helse.

Hva betyr eksil og asyl for individueringsprosessen?
Blant arbeidsinnvandrere er det ulik grad av rusbruk. Polen finansierer en psykolog i Oslo for å jobbe med rusproblemer. En del av disse søker hjelp i sitt katolske miljø, og er ofte lukket for offentlige hjelpere. En del arbeidsinnvandrere reiser hjem etter en periode, og kommer hjem med rusproblem. Det er indikasjon på at øst-europeere utvikler problemer med

B-preparater, problemene eksporteres til hjemlandet.

Tendensen er et økende rusmisbruk fra "henteekteskap", en usynlig gruppe med rusproblemer i samfunnet, som ikke er dokumentert.

shutterstock 2421963 ethnicity - to hender holder sammen

Beskyttelsesfaktorer mot rusmisbruk
Religion, sosialt nettverk, sosial kompetanse, sterke slektsbånd, velfungerende nærmiljø, venner, god psykisk helse, samfunnsstrukturer som støtter personens mestringsfølelse, god sosial fungering, gode venner, gode rollemodeller.

Beskyttelsesfaktorer på mottak
Frivilling arbeid, arbeid, arbeidstillatelse, nettverk, aktivitet, hjelpe til på mottak.

Asylsøkere fremhever i intervju at det å ha minst en person som sa noe viktig om personens fremtid under oppholdet der, eksempelvis: - du må ut av mottaket pga dårlig bomiljø, du må ta utdanning for å få et bedre liv. Dette hadde stor betydning som beskyttelse mot rusbruk.

Risikofaktorer for rusmisbruk
Manglende kontroll over eget liv, geografisk mobilitet gjør at vi kan miste beskyttede faktorer knyttet til familie og nettverk, statusfall, negativ selvtillit, dysfunksjonell familie, uoversiktelig fremtid, depresjon.

Konklusjon 11: Beskyttelsesfaktorer svekkes med lengde på opphold i asylmottak- risiko øker for rusproblemer, sier Espen Freng, samfunnsforsker.

Migrasjon og psykologiske prosesser
Psykolog og doktorgradsstipendiat Mehdi Farshibaf snakket om team migrasjon.Hva innebærer migrasjon som psykoloisk prosess? Hva ligger i ”vellykket tilpassning? Hva må til mht psykologiske, kulturelle og utdanning/ arbeidslivsfaktorer.

Eduard Said om Eksilet: ”The unhealable rift (sår som ikke helbredes) forced between a human being and a native place between the self and its true home.” (opplevelser forut for eksilet). Opplevelsen av tilhørighet og røtter er svært betydningsfullt for personen som migrerer.

Frivillig eller ufrivillig eksil?
Det er stor forskjell på om man reiser frivillig eller ufrivilling fra hjemlandet.

”Hadn`t it been for a war, you hadn`t seen me in the country. I don’t trade my country for any country!”, var det en emigrant som uttrykte. Det kan være forhold som presser en ut fra hjemlandet eller faktorer som trekker en til et annet land forklarer Farshibaf.
2014-etnisitet-freng-farbad
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies