Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
05.02.2013
Marit Vasshus

En trygg havn

Hva tenker en 20-åring med egne erfaringer om hva et barn trenger som har hatt en oppvekst med foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet? - Når jeg kommer til samtaler med hjelpere ønsker jeg å bli sett, hørt, akseptert og respektert, sier hun til 370 deltakere på Mot til å se- evne til å handle konferansen 23. – 24. januar i regi av Rogaland A-senter og Fylkesmannen.
Jenta, som vi kaller Liv, har vært til samtaler i to år på Kompasset på Sandnes. Dette er et gratis tilbud om behandling og rådgivning for unge i alderen 14-35 år som har foreldre med alkoholproblemer. Liv mener at ansatte på Kompasset representerer en trygg havn, her kan jeg gå til jeg blir gammel og grå, sier 20 åringen. Her har jeg opplevd å bli sett, hørt, akseptert og respektert. Alle med samme erfaring som meg, fortjener denne oppmerksomheten, sier hun.

Ensom
- Jeg synes det å flytte ut av hjemmet til egen leilighet er fint for å få ro og fred. Samtidig føler jeg meg ensom og tom. På Kompasset blir tomhet fylt med å bli sett, da er det bare å trykke ”play”. Jeg kan også sende sms ved behov, men jeg prøver å fastholde en samtale i uka for å føle trygghet, ha en trygg havn. Det er bedre å komme sent- enn aldri, sier 20-åringen. Hun har vokst opp med en mor med alkoholproblemer.

Sårbar- tanker går i sirkel
Liv tar høyere utdanning på Universitetet, og fikser livet rent praktisk. Men hun føler seg sårbar, og tidvis går mange tanker i sirkel. Hun har en indre monolog med mange spørsmål som det er vanskelig å finne svar på. Hun er redd for om alkoholisme er arvelig og fins i hennes gener etter moren. – Jeg er smilende og oppegående. Tidvis er jeg irrasjonell og da går jeg til Kompasset, så organiserer familieterapeuten tankene mine, så blir det bedre, forklarer hun.

Dårlig samvittighet
Som pårørende understreker Liv betydningen av å få hjelp i ung alder. - Hvis jeg ikke hadde fått hjelp, hadde jeg hatt svært dårlig samvittighet. Jeg vet nå at jeg ikke skal ta ansvar for min psykisk syke mor, hun skal ta ansvar for seg selv. Rollene som foreldre og barn skal ikke byttes om, og jeg skal ikke være medavhengig, understreker hun. Jeg har fått hjelp til å organisere og strukturere tankene, slik at mamma er mamma og jeg er meg. Jeg skal ikke være omsorgsperson og foreldre for mamma. Nå har jeg en indre ro i forhold til mor.

Råd til hjelpere om barn
Liv sier hun ikke har følt skyld og skam for å snakke om oppveksten og fortiden. Men hun tror at mange barn og voksne kan føle skyld og skam for traumatiske opplevelser med berusede og/ eller psykisk syke foreldre. Hvis noen formidler dette, kan det lette på ryggsekken vi bærer på. Min stemor var den som inspirerte meg og dyttet meg til hjelp, hun sa at alle trenger en ryggstøtte for å gå på tur, som gjør sekken lettere å bære. Støtten for meg er familieterapeuten på Kompasset. Hun gjør sekken og historien min lettere å bære for meg.

20- åringen mener det er viktig å gi barn og ungdom med en oppvekst preget av psykiske lidelser og rusbruk hos foreldre, en mulighet til å få kontakt med / et telefonnummer til hjelpere, for å bli sett og hørt.

shutterstock 51761083%5b1%5d t5 pretty little girl rest on pillow
shutterstkopi-teenagerjente
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies