Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
28.04.2016
Marit Vasshus

Egne barrierer for å ta opp bekymring for barn

Hva skjer med fagfolk som møter barn som viser tegn på at de har det vanskelig? Hvordan bevege seg fra å bekymre seg til å handle? Hvordan snakke med barn og foreldre om bekymringen? Dette var tema på to fagdager denne uken med Time kommune i regi av KoRus vest Stavanger.
Maren Løvås, rådgiver ved KoRus Stavanger viser til plikten helsepersonell har til å engasjere seg i barn man bekymrer seg for både i kommuner og i spesialisthelsetjenester.

Plikt til å hjelpe
Helsepersonell har plikt til å bidra til å ivareta barns om pårørende. Spesialisthelsetjenestens plikt til å ivareta barn som pårørende, §10.1 og Lov om spesialisthelsetjenesten § 3.7.a som forutsetter barneansvarlige i virksomheten. Kommunene er også inkludert i denne plikten. Rundskriv IS-5/2010 påpeker at alle har ansvar for barn som pårørende, ikke bare barneansvarlige

Hva hindrer å se barna?
Har vi mot til å spørre om det vi bekymrer oss for med barnet? Det er ubehagelig å oppdage at barn kan ha et vanskelig liv, at de er triste og lei seg eller viser atferdsvansker. Egen redsel for å gjøre noe feil, kan være et hinder og en barriere for å ta opp det man observerer som gir bekymring i samtale med foreldre. En kan være redd for konflikter og for å miste alliansen med foreldrene eller at de skal bli sinte på oss. En kan ha erfart at det ikke skjer noe når en melde bekymring til barnevernet. En kan selv være redd for hva barnevernet kan finne på når en melder bekymring for ett barn. Eller en kan oppleve å ikke ha tilstrekkelig kunnskap til å ta samtaler med barn og foreldre. Gevinst med samarbeid er større enn angsten for å ta feil eller gjøre feil.

En hånd å holde i
Elisabeth Nordhus Lied, Ventilene, beskriver hvordan et barn kan oppleve å vokse opp uten å bli sett av voksne omsorgspersoner eller hjelpere. Når en liten stille jente forvinner i skyggen av fars vansker.. Når den lille flinke jenta er redd og bekymrer seg masse.. Hun ønsker trøst, hun er sliten og trenger å avlastes fra omtanken for far.. Når ingen voksne ser jenta, så hun gir opp å håpe at en voksen vil hjelpe familien.. Hvordan kan fagfolk bli bedre til å oppdage denne jenta? Spør Elisabeth Norhus Lied på fagdag for Time  kommune på Jæren igår.

Barrierer er som en tykk mur å bryte igjennom
Nordhus Lied, Ventilene sier at barrierer hos fagfolk er en tykk mur å komme igjen for den som selv har erfaringer med å vokse opp undner vanskelige oppvekstforhold. Hva er den enkeltes private barrierer for å melde sin bekymring om barn til foreldre? Vi trenger ikke «vite alt» om forholdene barnet lever i , fordi barnevernet skal undersøke forholdene i hjemmet, sier Elisabeth Nordhus Lied.

Å bli sett er det aller viktigste fro barnet! Sier Elsiabeth Nordhus Lied, Ventilene. Det gjør ikke noe om du ikke mestret samtalen. Barnets følelser går i berg og dalbaner, glede blandet med frykt og redsel. Alt er bedre når man har en hånd å holde i.

Har barnet det alltid best hos foreldrene?
Er det slik at barn alltid har det best hjemme hos foreldrene? Spør Lise Rasmussen, familieterapeut ved Pårørendesenteret i Stavanger. Vi vet at enkelte foreldre i perioder av livet kan ha nok med egen smerte eller sykdom i forhold til psykisk helse, rus, vold, eller alvorlig somatisk sykdom.

Hva er god eller hva er mangelfull omsorg for et barn i ulike aldrer og i ulike livssituasjoner i hjemmet? Hvilke normer har vi for morsrolle og foreldrerolle? Hva gjør mediedekning med vår oppfatning av barnevernet som støtteapparat for barn og foreldre?
Jeg spør barn/ foreldre/ fagfolk: «Hva skal jeg skrive i bekymringsmeldingen». Da stemmer det bedre med deres forståelse og erfaring, sier Liser Rasmussen.

Samtaler med barn
Å bekrefte og anerkjenne barnets mestringsstategier i form av gode ideer og påfunn, gode handlinger og mot, er viktig for barnet. Å sette ord på barnets følelser; i form av redsel, du var modig! Hvordan kjente du det i kroppen da dette skjedde.. Hva gjorde du med det sinte (eget sinne)? hvordan kjentes det ut å være deg da dette skjedde? Er viktig for barnet. De vil da oppleve at voksne ser hva de har opplevd og tar dem på alvor.

Fagfolk kan si at barnet ikke har ansvar for store og betydelige omsorgsoppgaver i hjemmet, som å passe på en ruset far eller mor, passer på at mor ikke tar piller, passer på lillesøster, at det er mat i huset, at søsken kommer seg på skolen, å være mors trøsteperson og fortrolige. Men det tar lang tid å gi slipp på slike omfattende oppgaver i hjemmet. Barnet trenger tid til å gi slipp på dette, fordi barnet ønsker og vet at ingen tar den plassen hjemme. Barn rapporterer at det vanskeligste er å se foreldre lide og være deres trøst.  Forskning viser at dette ønsker barna avlastning fra. ( les mer i Multisenterstudien 2015 fra seks Helseforetak i Norge, deriblant Rogaland A-senter.

Gode spørsmål i samtaler med barn
Lise Rasmussen, familieterapeut, Pårørendesenteret Stavanger, har gjennomført samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner i mange år. Hun gir tips til andre fagfolk om hvordan man kan spørre barn:
- Vet du hvorfor du kommer hit i dag?
- Fortell hva som skjedde
- Hvor ofte skjer det?
- Hva var vanskelig da det skjedde?
- Hvordan var det vanskelig for deg?
- Hvordan gikk det på skolen etter denne hendelsen?
- Hva skulle de voksne gjort i stedet?

Husk å ta pauser i samtalen- barnet trenger tid til å tenke og sortere tanker og følelser om ofte traumatiske opplevelser i hjemmet. Fagpersonen kan hjelpe barnet med pauser ved å selv tegne på en tavle og snakke. Barn kan uttrykke vanskelige følelser og opplevelser i tegninger. Det er viktig at den voksne fagpersonen spør barnet om det du lurer på.

At du spør et barn hvordan det har det- kan leve lenge i barnet, det at du har sett at barnet har det vanskelig, sier Lise. Men ikke alltid klarer barn å svare. Fagperson kan være nødt til å spørre gjentatte ganger, før barnet er klar til å svare på spørsmål om hvordan det har det.
- Barn tar ikke skade av at voksne bryr seg og spør hvordan de har det. Minner Elisabeth N Lied, Ventilene Stavanger og Lise Rasmussen, Pårørendesenteret Stavanger, om.
 
shutterstock 13183195%5b1%5d girl 5 year fishing bridge
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies