Det er et paradoks i dagens rusbehandling: vi vet at behandlingen blir mest effektiv dersom familien involveres. Dette ivaretar også de pårørende best. Likevel skjer det for sjelden i praksis.

– Det overrasker meg at gapet mellom teori og praksis er så stort. Selv om vi vet at familiens deltakelse er viktig og at det virker, så skjer det i altfor liten grad, sier Selbekk.
Les mer på Universitetet i Stavanger  sin hjemmeside: http://www.uis.no/article.php?articleID=105820&categoryID=17937

I doktorarbeidet sitt undersøker Selbekk hvorfor det er slik. Hun legger vekt på tre forhold:       
* Rus tilhører helseområdet, og helse oppfattes først og fremst som noe individuelt.       
* Pasientrettigheter knyttes til enkeltindivider, familiene faller ofte utenfor.                     
* Det lønner seg bedre for helseforetakene å gi hjelp til enkeltindivider enn til familier. 
 
Doktordisputasen foregår ved  Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger 13.juni 2016,  Arne Rettedals hus, V-101. 

Prøveforelesning kl. 10.00 : “Hvilken rolle spiller organiseringen av rusbehandlingen for hhv relasjonene mellom behandler, pasient og pårørende? Drøft om organiseringen av behandlingen har innflytelse på forståelsen av avhengighet”
 
Disputas kl. 12.00. Avhandlingens tittel:
“Troubled families and individualised solutions? An ontological, discursive and interactionist analysis of families’ involvement in alcoholic and other drug treatment”.
Prøveforelesning og disputas er åpen for interesserte.

AVHANDLING:
Troubled families and individualised solutions?
An ontological, discursive and interactionist analysis of families’ involvement in alcohol and other drug treatment.