Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
05.04.2019
Marit Vasshus

Arbeidsplassen som forebyggingsarena av risikofylt alkoholkonsum, sykefravær og sykenærvær

- Arbeidsplassen kan være en hensiktsmessig arena for tidlig intervensjon og alkoholforebygging, da man kan ha stor påvirkningskraft og nå grupper som ellers ikke ville motta forebyggende programmer, sier Aleksandra Sevic, stipendiat ved Universitetet i Stavanger på alor-nettverk 21.mars i Haugesund.
Sevic holdt innlegg på arbeidsliv og rus nettverket i regi av KoRus vest Stavanger, i samarbeid med poliklinikken ved Rogaland A-senter og Akan kompetansesenter.

WIRUS studien, Workplace Interventions Preventing Risky Use of Alcohol and Sickleave, har pågått over flere år, og det begynner nå å foreligge resultater.  Alkohol er en av de viktigste årsakene til sykefravær og sykdom, med ca 200 ulike alkoholrelaterte sykdommer.

-          Tidligere studier viser at 10- 30 % av arbeidstakerne i Norge drikker risikofylt og at så mye som 40 prosent av en-dags fraværet kan være alkoholrelatert, forklarer Sevic. De fleste som jobber også drikker.
Hvor går grensen for risikofylt drikking?

Mengden alkohol måles i AE, alkoholenheter. Grensen for risikofylt drikking er 14 AE for kvinner og 21 AE for menn, ifølge Fauske, 1993. USA har andre grenser for risikodrikking; National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, definerer risikobruk ved 14 AE for menn og 7 AE for kvinner. Eksempelvis vil en flaske vin tilsvare 5 AE. I Norge finns det ingen offisielle grenseverdier for risikofylt alkoholforbruk eller anbefalinger for ukentlig eller daglig alkoholforbruk.  Grenseverdier er alltid kulturspesifikke og individuelle, det vil si at alkoholbruk bør ses i lys av den enkeltes helse også.

Konsekvenser for virksomheter og samfunn – et folkehelseproblem
Risikofylt alkoholbruk og sykefravær og nærvær utgjør omfattende kostnader. Det finnes en tydelig sammenheng mellom alkoholbruk og både korttids- og langtidsfravær. Arbeidslivet har 511 millioner i sykefraværskostnader per år, og 500 millioner i sykenærvær per år, til sammen mer en milliard i kostnader for samfunnet.

-          Dette er et kostnadsmessig folkehelseproblem, som skaper store utfordringer i samfunnet.

Sevic legger frem resultater fra en studie i Norge som omfatter 20 virksomheter, hvor 12 er offentlige og 8 er private. Hele 18 000 arbeidstakere er inkludert i studien. Arbeidstakere har besvart spørsmål om alkoholbruk i relasjon til arbeidsplassen, noe som er et uvant og sensitivt område.

Drikkemønster påvirkes av kultur, normer og holdninger
Arbeidsrelatert alkoholkonsum er ofte en konsekvens av arbeidsforholdet. Ansattes drikkemønster kan bli påvirket av arbeidsplassens kultur - som normer, holdninger og forventninger til alkohol, påpeker Sevic. 
Seks bedrifter er undersøkt med henblikk på alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner. 43 personer har deltatt i gruppeintervju og 66 ulike drikkesituasjoner er beskrevet.

-          Arbeidsgiver initierer 54 % av situasjonene med alkoholbruk, mens de ansatte tar initiativ til alkoholbruk i 19 % av arbeidsrelaterte situasjoner blant disse seks bedriftene, sier Sevic.

Over 80 prosent av drikkesituasjonene organiseres av arbeidsgiver og eksterne aktører blant de seks undersøkte bedriftene. Type bransje har betydning for utbredelse av alkoholbruk, understreker Sevic. Arbeidsrelatert drikking ser ut til å bidra til relasjonsbygging, sier Sevic. Helsesektoren har mindre alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner.

Arbeidsplassen viktig helsefremmende arena
Med bakgrunn i funn fra undersøkelsen, er arbeidsplassen en viktig arena for helsefremmende tiltak, mener Sevic. Hun mener arbeidsplassen bør ha tydeligere regler for alkoholbruk i arbeidssammenheng i forbindelse med helsefremmende tiltak. Arbeidsplassen kan enkelt bistå med redusert drikking ved å sørge for at det til enhver tid foreligger en klar og tydelig alkoholpolicy. Drøfting av policyen bør inkludere dialog og bevisstgjøring rundt situasjoner i arbeidsplassens regi der ansatte eksponeres for alkohol, understreker Aleksandra Sevic.

Hvor mye kan være viktigere enn hvor ofte
Drikkefrekvens og drikkeintensitet er en del av undersøkelsen i WIRUS. Man har undersøkt aktivitetsutførelse på arbeidsplassen (sykenærvær) og utenfor arbeidsplassen (redusert dagliglivsfunksjon). Bingedrikking (stordrikking) tilsvarer drikkeepisoder med 6 AE eller mer ved én og samme anledning i løpet av 12 måneder. Man ha undersøkt siste syv dager med opplevd funksjonsnedsettelse i forbindelse med alkoholkonsum, i denne studien.

Drikkeintensitet (mengde) påvirker både sykenærvær og dagliglivsfunksjon. Drikkefrekvens viste kun sammenheng med dagliglivsfunksjon, men i svakere grad enn drikkeintensitet. Med andre ord har drikkeintensitet (mengde) vist større påvirkning på sykenærvær og funksjon enn drikkefrekvens.  Høy frekvens over tid trolig vil være forbundet med langsiktige helseutfordringer, men det ser ut at høy frekvens ikke nødvendigvis gir seg utslag i midlertidige funksjonsnedsettelser i samme grad som stordrikkingsepisoder, forklarer Sevic.

Konsum blant menn
I en av WIRUS studiene av arbeidsrelatert risikokonsum, deltok 67 % kvinner, 68 % av utvalget var over 40 år og 75 % hadde universitetsutdanning.

Funn viser at 11 % hadde risikoforbruk av alkohol. Unge menn uten barn i fare for risikodrikking:
Blant menn under 39 år, har 26 % risikoforbruk av alkohol. En betydelig andel ansatte (1 av 3) ble identifisert med risikofylt alkoholbruk. Risikofylt alkoholbruk var assosiert med å være mann, ung, uten barn og med lavere utdanningsnivå, viste resultater.

- Økt implementering av alkoholforebyggende tiltak vil være nyttig på arbeidsplassene. Virksomheter som ansetter slike sosio-demografiske grupper bør gjøre alkoholpreventive tiltak til en overordnet prioritet, forklarer Sevic.

BHT- personell har lite fokus på forebygging og lavrisiko-forbrukere av alkohol
I en annen studie av Thørrisen, utforsket han dagens praksis for alkoholforebyggende innsats i en utvalg av BHT-personell (ansatte i bedriftshelsetjenesten). Hvilke behov har BHT-personell for forebyggende tiltak? I denne digitale undersøkelsen deltok 20 % menn og 80 % kvinner, disse hadde 12 års erfaring i gjennomsnitt og gjennomsnittsalder var 49 år. Resultatene viste at nesten 70% av de som deltok i studien jobbet med alkoholrelatert innsats mindre enn en gang i måneden. Alkoholrelaterte saker behandles primært av leger, psykologer og sykepleiere.

Studien viser at BHT-personell sin nåværende innsats knyttet til alkoholforebygging overfor ansatte i bedriften er begrenset. BHT- personell som deltok i studien, opplever at de fokuserer mest på ansatte innen høyrisikogruppen og minst på primærforebygging og ansatte som er lavrisiko-forbrukere av alkohol. BHT – kompetanse og tid/ressurser oppstod som de primære barrierer mot økt innsatsen i primær-alkoholforebyggende arbeid.

En økning i den samlede innsatsen og et skifte fra hovedsakelig fokusering på tertiær forebygging til økt fokus på primær og sekundær forebygging, kan både avhenge av fordeling av tid og ressurser, samt BHT-personellopplæring i primær-alkoholforebyggende arbeid, avslutter Aleksandra Sevic stipendiat ved Universitetet i Stavanger, da hun snakket om funnene fra WIRUS prosjektet til nettverket for arbeidsliv og rus i regi av KoRus Vest Stavanger.
 
 
shutterstock 119019190%5b1%5d g%c3%a5ende arbeisdgruppe
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Besøksadresse:
Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSE

Kompetansesenter rus
Møkstertunet - Bygg 4
Skogstøstraen 37
4029 Stavanger


TELEFON

51 72 90 00
logo-bunn
miljoraarnet-logo
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie