Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
18.04.2018
Marit Vasshus

- Barn har ikke alltid blitt regnet som etterlatte når en foreldre faller fra

Hvordan skal man snakke med barn, når en av foreldrene er alvorlig syk og dør?
Stavanger Universitetssykehus arrangerte i går inspirasjonsdagen for nær 100 barneansvarlige fra SUS og samarbeidspartnere. Gro Christensen Peck ledet dagen med henvisning til Helsepersonelloven og funn ved fagrevisjon i Helse Vest HF.

- Ledere, helsepersonell og barneansvarlige skal bidra til helhetlig tilnærming til syke pasienter, der barn som pårørende er en naturlig del av helsehjelpen, påpeker Gro Christensen Peck.

Barn som pårørende ved selvmord
- Barn har ikke alltid blitt regnet med som etterlatte, når en foreldre velger å avslutte livet, sier Gudrun Austad. Hun jobber ved RVTS Vest, Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 
 
Hvem er de etterlatte?

Etterlatte er dem som opplever å ha nære bånd til avdøde, understreker Austad. Det kan være partner/ ektefelle, barn,søsken, venner, besteforeldre, kjørester, klassevenner, kolleger, sier Austad. I 2016 var det 614 selvmord i Norge. De fleste av disse menneskene var i "omsorgsalder."
 
Hvorfor trenger etterlatte etter selvmord noe spesielt?
Etterlatte etter mennesker som begår selvmord har høyere nivå av posttraumatisk stress, og opplever forlenget sorg og komplisert sorg som varer utover et halvt år, forklarer Austad. 
 
Føle seg avvist
Man kan oppleve angst, økt følelse av avvisning, skam, stigma og behov for å skjule dødsårsak, forklarer Austad. Etterlatte etter selvmord erfarer spesielle forhold ift det tematiske innholdet i traumet og sorgen, fortsetter Austad. Videre er den sosiale situasjonen for etterlatte med omgivelsenes reaskjoner. Videre kan selvmordet ha en spesiell effekt på familiesystemet. Det kan forties eller omdefineres, sier Austad.
 
Barns som etterlatte er spesielt sårbare
I veilederen for arbeid med pårørende ved selvmord, understrekes at barn er spesielt sårbare som søsken eller pårørende. BArns utvikling kan sakdes, derfor er det viktig at voksne snakker med barnet på en alderstilapsset måte. Sørg for at barnet ivaretas av andre voksne hvis foreldren i en periode ikke makter det.  man trenger å øke fokus på barneeprspektivet som etterlatte. Alt man sier til barnet skal være sant, men man behøver ikke si alt. 
 
Omsorgspersonens følelsesmessige tilgjengelighet
Barn og ungdoms reaksjoner på selvmord avhenger av flere fohold: 
Alder, kjønn, modenhet og omsorgspersonens følelsesmessige tilgjengelighet har betydning, fremhever Austad fra RVTS.
Kommunikasjonen i familien har betydning- er den åpen eller taus?
Støtte fra familie og venner, har betydning. Likeledes har relasjonen til den som tok livet sitt, forut for dødsfallet har betydning.
Personlige ressurser og erfaringer spiller også inn ift den enkeltes reaksjoner.
 
Aldersavhengige reaksjoner
Austad forkalrere at førskolebarn tenker konkret og rutiner som endres i hjemmet kan gi reaksjoner hos barnet, fordi det kan oppleves utrygt og uforutsigbart.
Barns følelser kan variere fort mellom savn, sorg og lek. Det er viktig at voksne ikke stadig spør hvorda barnet har det, da det har behov for selv å velge seg inn og ut av sorgen. 
Barn i alderen 7-12 år har økt evne til å forstå omfanget av hendelsen, og det gjør dem mer utsatt for angst, bekymringer og skyldfølelse. Barn kan lett forstrekke seg og usynliggjøre seg selv. De er sensistive for voksnes reaksjoner og vil ikke gjøre voksnes situasjon vasnkeligere. Barn i alderen 13- 18 år har et stort utvikligsspenn.
 
Magne Ranundalens råd
Pykologspesialisten gir følgende råd ved sorg:
- fortell sannheten, detaljer tilpasses ulike alderstrinn.
- kommuniser åpent, slik at familiehemmeligheter ikke skaper et anstrengt klima der en rekke tema ikke snakkes om.
-vær åpen om dødsårsak, ikke skåne barn ved å unnlate å fortelle at avdøde valgte å dø.
 
Hvorfor snakke med barn om selvmord?
- barn vil ofte finne ut sannheten uansett
-ved å snakke om det unngår man at familiehemmeligheter utvikles
- små barn kan tro at de var årsaken til dødsfallet?

Hvordan snakke med barnet?
Mange voksne har stor motstand mot å snakke med barn om selvmord og man må avklare med foreldre og få aksept for hva man kan si, hevder Austad.
 
Barn takles selvmord hvis voksne hjelper dem
Austad fra RVTS forkalrer nærmere:
- det barn ikke vet har de vondt av
- det man sier skal være sant, men man trenge rikke si alt
- man bør snakke slik at barnet lytter
 
Ungdoms ønsker om info etter selvmord
- hva har skjedd
- innhold i askjedsbrev
- politiundersøkelser
- obduksjonsrapport
- hva skjer videre
- hva er normale reaksjoner i kriser
- pårørendereaksjoner
 
Hvem kan hjelpe etterlatte?
Austad viser til at det er mange mulige hjelpere når barn og familier rammes asom pårørende ved alvorlig sykdom og død:
- familie, venner
- profesjonelle: familievern, barnehage, skole, fastlege, legevakt, Barne og ungdomsspyk.
- andre: prest

Presentasjonen fra inspirasjonsdagen blir lagt ut på :
www.korus-stavanger.no, i artikkelen.

 
gro peck
Engasjerte Gro Christensen Peck, Stavanger Universitetssykehus bidrar til inspirasjon og kunnskap for deltakerne.
austad rvts
Gudrun Austad fra RVTS
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  
Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:
Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus